En irriterende antagelse

En irriterende antagelse

11. juli, 2014 av

«Er Jesus Gud, eller ble Han sendt av Gud?»

«Vil du ha et teologisk eller historisk svar?»

Slik artet en samtale mellom en muslim og en kristen seg som jeg hørte på radio forleden. Motspørsmålet den kristne ga var verre enn Brasils tap for Tyskland i VM.

Muslimen smuglet inn en antagelse i spørsmålet; han antok at Kristendommen lærer det samme som Islam: unitarisme. Hva er så unitarisme? Det er læren om at Gud er absolutt enhet. Gud er én i alle forstander av ordet. Mange kristne tror også dette uten å innse at det er vranglære.

Skjelvende kristne

Kristne skjelver ofte i buksene ved tanken på å snakke med muslimer, Jehovas (falske)vitner og mormonere. De er redde for at treenigheten skal bli nevnt og dermed bli satt til veggs. Treenigheten er jo et mysterium.

Blanding av begreper

Treenigheten er et mysterium, men den er ikke en selvmotsigelse. Et mysterium er noe som vi ikke kan forklare fullt ut, men som vi likevel holder for sant. Gravitasjonskraften eksempelvis er noe vi vet er sant, men som likevel ikke kan forklares fullt ut, den er et mysterium.

En selvmotsigelse er derimot noe som bryter med logikkens lover. Hvis jeg sier at jeg er én person og samtidig tre personer så er jeg enten forvirret eller en løgner. Noe kan ikke være én og tre på samme tid og samme måte.

Treenighetslæren er ingen selvmotsigelse fordi den sier at Gud er ett vesen (Han er én), delt av tre personer. Det er et mysterium hvordan det kan være slik, men ingen logiske lover er brutt. Gud er én i kategorien vesen og tre i kategorien person.

Hvorfor tro noe så rart?

Hvorfor har den kristne kirke trodd noe så rart i ca. 2000 år? Det er simpelthen fordi Guds Ord tvinger oss til det. Bibelen er klar på at Gud er én (5Mos 6:4), men samtidig tilskrives guddommelighet til tre forskjellige personer: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Vi kaller dem personer fordi de kommuniserer med hverandre og har en relasjon til hverandre (Matt 3:13-17).

Selv om vi lærer at disse tre personene i den ene Gud er like mektige, herlige og evige, så er det likevel en frivillig underordning innad i treenigheten. Sønnen underordner seg Faderen frivillig (1Kor 15:27-28). Og DHÅ underordner seg både Faderen og Sønnen frivillig (Joh 15:26; 16:7, 13-14).

Titlene Faderen og Sønnen til første og andre person i treenigheten er titler som betegner hva slags forhold de har. Akkurat som en god sønn i denne verden underordner seg faren sin frivillig, likedan underordner Gud Sønnen seg under Gud Faderen frivillig.

Hva den kristne burde svart?

Den kristne karen på radioen burde svart: «Jesus er Gud og Han ble sendt av Gud. Han ble sendt av Gud Faderen, selv er Han Gud Sønnen. Du skjønner det at Gud er ett vesen, Han er én, men samtidig er han tre personer. Det høres kanskje rart ut, men Bibelen er klinkende klar på at Gud er én, men samtidig tilskrives guddommelighet til tre ulike personer: Faderen, Sønnen og DHÅ. Vi kaller dem personer fordi de har et personlig forhold til hverandre hvor de kommuniserer med hverandre. Skjønner?»

Muslimen hadde nok svart at det er umulig, men da kunne han ha forklart ham at treenighetslæren har ingen selvmotsigelser i seg. Muslimen hadde nok fremdeles protestert og sagt at det likevel høres rart ut, men da er det viktig å huske på som kristne at når folk avviser treenighetslæren etter å ha fått en bibelsk utleggning så er det i siste instans ikke vi som blir avvist, men Gud.

Husk, din jobb som et kristent vitne er først og fremst å proklamere og forklare hvem Gud er, hvem mennesket er, og Guds gode budskap til verden om frelse gjennom Kristi liv, død og oppstandelse. Du kan godt forsvare Bibelens troverdighet osv., men husk at det ikke vil frelse noen å tro at Bibelen er troverdig; kun tro på evangeliet kan frelse (Romerne 1:16).