Hvor mange barn vil Gud at du skal få?

Hvor mange barn vil Gud at du skal få?

14. november, 2014 av

“Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!”

Det var budet Gud gav Adam og Eva for 6000 år siden. Men er det også til oss? Og isåfall, hvor fruktbare skal vi være? Hvor mange er mange? Og er jorden full nok nå til at vi kan krysse dette av listen vår og fokusere på andre ting?

Dette er spørsmål som alle kristne ektepar må ta stilling til før eller senere.

Å bedømme Guds vilje

Siden Bibelen ikke gir noe fasitsvar for nøyaktig hvor mange barn enhver familie skal ha, så er det opp til oss å bruke Bibelske prinsipper og sunn fornuft til å bedømme hva Guds vilje er i vår situasjon.

Blant disse prinsippene er at barn er en gave fra Herren (Salme 127:3), og at vi som foreldre er forpliktet til å oppdra (Ordsp. 22:6, Ef 6:4) og forsørge (1Tim 5:8) de barna vi setter til verden.

Før vi kan bedømme hva som er Guds vilje sier Romerne 12:2 at vi må forvandles ved at sinnet fornyes. Denne forvandlingen består av å legge av oss de holdningene som tilhører den nåværende verden, og tilegne oss de holdningene som Gud har.

Det betyr at vi må kaste fra oss den ugudelige holdningen som ser på barn som en belastning eller byrde, og tilegne oss en holdning som sier at barn er en velsignelse. Vi må forkaste den ugudelige holdningen som sier at det er statens jobb å oppdra og forsørge familien vår, og tilegne oss en holdning der vi selv tar ansvar.

Dernest har Gud gitt oss kristne brødre og søstre som også kan bidra med innsikt og gode poeng som vi kanskje ikke har tenkt på. Det er en god vane å omgi oss med slike gode rådgivere som en ekstra trygghet (Ordsp. 11:14).

Når vi tilegner oss Guds holdninger så vil vår vilje også bli mer på linje med hans vilje. Og når det finnes en slik overensstemmelse mellom vår vilje og Guds, så er vi fri til å gjøre hva du vil.

Det er her du veier opp ønsket om å ta imot Guds velsignelse i form av barn imot ditt kall, andre prioriteter, andre ønsker og andre velsignelser. Paulus var ugift og hadde ingen barn. Hans kall gav ham ikke rom for å oppdra og forsørge barn. Andre har valgt å få så mange barn som fysisk mulig, og Gud velsigne dem for det.

Disse to ytterpunktene og alt imellom kan være Guds vilje for deg. Og begge ytterpunktene og alt imellom kan være synd dersom du gjør det med feil motiver.

Stole på Gud eller bruke hodet?

Slik bedømmer du altså hvor mange barn Gud vil at du skal ha, men hvordan bedømmer du hvor mange naboen skal ha, eller det unge nygifte paret i menigheten din?

Vi har lett for å anta at de valgene vi tar er best for alle andre også. Og derfor sier vi ofte ting som sårer hverandre.

Et par som velger å få så mange barn de kan, velger gjerne å besvare spørsmålet om hvor mange de har tenkt seg ved å si at de “stoler på Gud”. Skjult i dette svaret ligger en anklage om at de som velger å få færre barn gjør dette ut av vantro eller en manglende tillit til Gud.

Men hvor har de fått ideen om at tillit til Gud medfører å innta en passiv stilling? Å anta at det som skjer av seg selv dersom man ikke gjør noe for å påvirke situasjonen alltid er Guds vilje?

Som motsvar sier gjerne de som velger færre barn at de “bruker hodet Gud har gitt dem”. Hadde de også brukt hodet til å tenke over det svaret, ville de skjønt at for noen som velger å få mange barn kan det lett oppfattes som en anklage om at de ikke bruker hodet.

Men det er heller ikke noen motsetning mellom å bruke hodet og få mange barn. Kanskje heller tvert imot.

Den tungfordøyelige sannheten er at det er ikke vår sak hvor mange barn andre familier får. De er nødt til å søke Guds vilje selv. Og det er ikke vår sak å presse andre inn på samme spor som oss selv.

Metoder

Selv om det ikke er synd å påvirke familiestørelsen sin, så er det likevel enkelte metoder som helt klart er synd. For eksempel er det ikke er greit å drepe familiemedlemmer fordi du føler deg kalt til å ha en mindre familie. Abort er med andre ord utelukket.

Mange vet ikke at de fleste hormonbaserte prevensjonsmilder, som p-pille og p-stav, i tillegg til å hindre eggløsning, også er antatt å hindre befruktede egg å feste seg til livmoren. I prinsippet er dette det samme som abort ettersom befruktningen allerede har skjedd. Det samme gjelder hormonspiral og kobberspiral.

Jeg sier det er antatt fordi det finnes lite forskning på om det faktisk skjer. Men det er såpass sterke grunner til å anta det at det står på pakningsvedleggene til disse prevensjonsmidlene.

Angrepillen er i prinsippet en tidlig abortpille. Og jeg kan uansett ikke forestille meg noe scenario hvor en som holder ektesengen ren skulle få bruk for et slikt produkt.

Andre prevensjonsmidler som kondomer og sterilisering ser jeg ingen iboende moralske problemer med, men det må tas med i vurderingen at sistnevnte er permanent. Du bør altså være sikker på at du har gjort hjemmeleksene dine før du går til et slikt skritt.

Våre valg og Guds allmakt

Jeg kan ikke fortelle deg hvor mange barn Gud vil du skal ha. Det må du bedømme selv. Men så langt som jeg og min kone kjenner Guds vilje så har vi en ganske god formening om hvor mange Gud vil vi skal ha.

Kan vi ta feil? Helt klart. Det er alltid en mulighet i hvert eneste valg vi tar. Men utover å følge metoden foreskrevet i Romerne 12:2, så er det ikke så mye vi kan gjøre. Avgjørelser må tas i lys av det vi til enhver tid vet.

Jeg plager ikke meg selv med tanker om hvorvidt jeg tok riktig utdannelse, og fikk den riktige jobben, giftet meg med riktig kone, og fikk de riktige barna.

Alle disse er betydelige avgjørelser som har påvirket hvor jeg er i dag. Var noen av dem feil? Ikke såvidt jeg vet, men om de på et tidspunkt var det så er de det ikke nå lenger. Med det mener jeg at Gud viste på forhånd at jeg ville velge slik jeg gjorde, og de har blitt en del av hans suverene plan, hvor alle ting virker sammen til det gode for de som tilhører Ham (Rom 8:28)

Det betyr at selv syndige valg som jeg har tatt vil til slutt bli brukt av Gud på en måte som gir ham ære. Dette gir oss ikke grunn til å ta lett på disse valgene. Synd har alltid konsekvenser, og noen ganger må vi leve med disse konsekvensene resten av livet. Men virkeligheten er at vi alle har tatt, og kommer til å ta, noen dårlige valg. Og da hviler jeg i vissheten om at ingen valg jeg tar kan vippe Gud av tronen som universets suverene hersker.