Frihet gjennom disiplin

Frihet gjennom disiplin

19. mai, 2015 av

Frihet og disiplin er to ord som ikke hører så godt sammen. Eller kan det være at de faktisk passer veldig godt sammen?

Vi forbinder frihet med å gjøre alt vi vil. Disiplin blir derimot forbundet med å gjøre en rekke ting en egentlig ikke har lyst til – altså det motsatte av frihet. Så hvordan kan frihet og disiplin henge sammen?

Lær av verdens beste

Se for deg verdens beste pianist. Han kan spille hva han vil på hvilke som helst måte som han vil. Han er fri. Men hvordan gikk det til at han kunne spille hva han ville? Skjedde det bare plutselig over natten? Naturligvis ikke. Det skjedde gjennom disiplinert og målrettet øving. For å kunne oppleve den friheten han nå har måtte han være svært disiplinert.

Hva jeg selv lærte

Selv om jeg var langt var verdenstoppen opplevde jeg det litt på samme måte når jeg satset motbakkeløp. Jeg disiplinerte meg selv til å trene to ganger om dagen i alt slags vær, selv om jeg ikke alltid hadde lyst. Og hva oppnådde jeg?

Frihet. Jeg kunne løpe i bratte, steinete motbakker der andre stivnet ved å gå seint. Etter å ha disiplinert meg selv i flere år opplevde jeg en fantastisk frihetsfølelse. Når jeg var i min beste form føltes det som om jeg fløy oppover bakkene. Jeg kunne gjøre det de fleste andre ikke kunne gjøre fordi jeg hadde disiplinert meg selv til å trene to ganger hver dag.

Jeg kunne valgt å være inne alle regnværsdagene (som det var mange av i Bergen) i stedet for å gå ut og trene. Da hadde jeg derimot ikke opplevd den store frihetsfølelsen som det var å være i god form. Jeg valgte disiplin fremfor midlertidig frihet for å oppnå virkelig frihet.

Kristen frihet

Prinsippet om at vi oppnår frihet gjennom disiplin gjelder på mange av livets områder. Det gjelder også i kristenlivet. Hva er sann kristen frihet? Er det å leve i synd? Noen ganger kan vi, i fristelsens øyeblikk, bli lurt til å tro at dette er frihet. Men vi vet at sann frihet og lykke kommer ved at vi som nå er frelst ved tro, lever etter Guds Ord.

«Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig.» (Ordspråkene 16:20)

«For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet.» (Galaterne 5:13)

Det er ikke alltid vi naturlig ønsker å leve etter Guds Ord. Derfor trenger vi, ved Guds Ånd, å disiplinere oss selv. Kristenlivet kommer ikke automatisk. Vi må daglig ta våre valg og noen av dem kan være ekstra vanskelige. Noen valg kan sammenlignes med det å dra seg opp av sengen om morningen. Når man er trøtt er det ikke lett å komme seg ut av sengen. Man må disiplinere seg selv.

Men samtidig vet vi at man blir mest lykkelig av å komme seg ut av sengen og gjør det man skal. Ingen kan hevde at man virkelig har oppnådd sann lykke og frihet dersom man ligger og drar seg hver dag til langt ut på dagen. Da er man ikke fri. Da er man fanget av sin egen latskap.

Apostelen Paulus vet at kristenlivet kan være hardt, og sier dermed at dette er noe man må øve seg i:

«Øv deg heller i gudsfrykt» (1. Tim 4:7)

Derfor blir også kristenlivet sammenlignet med å løpe på idrettsbanen. For å få seiersprisen må man disiplinere seg selv til å holde seg borte fra noen ting:

«Vet dere ikke at de som løpet på idrettsbanen de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig.

Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.» (1. Kor 9:24-27)

Hva er et kjennetegn på at du lever et liv fylt av Ånden? I Galaterne 5:23 nevner Paulus selvbeherskelse, eller det som i noen engelske bibler blir oversatt til «self-discipline» som en del av Åndens frukt. En åndsfylt kristen er altså ikke en som bare lever slik han selv alltid vil, men en som derimot kontinuerlig undertvinger sin kropp for å gjøre det rette.

Hva med deg?

Hvordan ser du på livet? Blir du gang på gang lurt til å tro at lykke og frihet er å bare slappe av og alltid gjør alt du i øyeblikket har lyst til? Eller forstår du at sann lykke mange ganger handler om å disiplinere seg selv for å oppnå noe større?