Barnevernet: Et monster i pene klær?

19. mai, 2016 av

Det har vært mye diskusjon i norske og internasjonale medier om Barnevernet (heretter BV) det siste året. Jeg ble først bevisst på debatten for ca. seks måneder siden. Før det så jeg bare BVs pene klær. Nå mener jeg å skimte et monster bak de pene klærne.

Følgende kommer det første innlegget med et kritisk blikk på BV.

1) En påstand: BV har for mye makt

BV har for mye makt, mer makt enn de makter å forvalte. Det er for lett for dem å gripe inn med akuttvedtak og fjerne barn fra foreldre og søsken fra søsken i gråsone saker. Det er altså, som Einar Salvelsen påpeker, en stor forskjell på grov omsorgssvikt og synsesaker.

La meg i all korthet nevne noen episoder der BVs ødeleggende maktutøvelse har kommet frem:

1) Visste du at BV har blitt dømt for grove brudd på menneskerettighetene av menneskerettsdomstolen i Strasbourg (1990-tallet)? Ifølge domsstolen var Adele Johansens sak bare den synlige toppen av isberget.

Les om tragedien her!

2) Barnevernet har flere ganger tapt i rettsvesenet etter foreldres mangeårige og tunge kamp.

Her er noen eksempler:

  • Bindal-saken (2008). Tre sønner får vende tilbake til familien etter tre år. «Vi har null tillit til barnevernet i Bindal.» – støttespiller
  • Sør-Odal-saken (2009). Barnevernet tok tre barn ulovlig fra en familie. » Vi er sjokkert over hvordan de jobber.» – mor
  • Nord-Troms-saken (2015). Kvinne får tilbake sønn etter tre år.

«Akuttvedtaket var fattet på feil grunnlag. Det visste ikke retten i 2012, og tilla det avgjørende vekt, slik at mor ikke fikk barna tilbake. Nå har det kommet fram at gutten tvertimot hadde gjentatt at han ville til mor. For meg er det et så stort overgrep mot barnet og moren at det nesten ikke er mulig å forstå at det kan skje» – Advokat Seland

Takk og lov at foreldrene holdt ut og hadde økonomiske midler! Men hva med de som ikke har penger eller utholdenhet til denne kampen?

For et traume!

Barnas beste?

3) Naustdal-saken: Jeg kjenner personlig denne kristne, gode, kjærlige og ydmyke familien. Min påstand er at den norske stat har ved å fysisk gripe inn potensielt påført det verste traumet barna og foreldrene kan tenke seg. Et slikt inngrep er virkelig skadelig, langt verre enn noen dask! Disse proporsjonene virker BV blind for, for det de tilsynelatede tenker er at klaps må slås ned på! Hardt, brutalt, fysisk og hensynsløst!

Vi må be for at disse barna ikke blir langvarig psykisk skadet av dette. Den ene datteren tror de er vekke fra foreldrene fordi foreldrene snart skal dø (se hele BBC-dokumentaren her).

Spesialist psykolog Einar Salvesen har fått innsyn i saksdokumentene og uttaler blant annet at dette er

«en tragedie som nesten ikke er til å holde ut. … Jeg er helt sikker på at det var galt å ta barna ut

Barna har nå vært vekke fra foreldrene over et halvt år. Dette er ikke i nærheten av barnas beste! Det er et statlig overgrep. Et overgrep som er fullt mulig med dagens system.

Saken skal snart opp i fylkesnemda. Måtte Gud gripe inn slik at det blir full gjenforening, rettferdighet blir oppfylt og sannheten kommer frem. 

2) En etterlysning: Ydmykhet

I de debattene jeg har fulgt (for eksempel denne fra Nrk) så virker det som om BV har lite ydmykhet.

Mange advokater, som kjenner sakene inngående, slår alarm

– nå er det over 170 fagfolk som har skrevet under på bekymringsmeldingen som ble sendt til Staten

– Menneskerettsdomstolen i Strasbourg sier BV begår grove brudd på menneskerettighetene

– BV taper flere saker etter mange år i rettssystemet

Man skulle tro at dette fikk BV til å se seg i speilet og gjøre en vurdering, men hva sies hver gang kritikk kommer?      

            1) «Se på så mye bra vi gjør!» Som når en voldsmann blir tatt av politiet og så sier han: «Tenk på hvor mange jeg ikke har slått ned! Statistisk sett er 80% av naboene mine fornøyd!» De fleste kriminelle er grei mesteparten av tiden.

            2) «Ofte griper vi jo inn for seint!» Som om en feil retter opp en annen. Siden man svir noen koteletter så må man ete andre rå? Som om å gripe inn for tidlig med akuttvedtak (i synse-saker) skulle gjøre godt igjen for at man ellers griper inn for seint (i grove volds- og rusrelaterte saker)?

            3) «Hør på Lisa og Per, de er så takknemlig for BV!» Det er selvfølgelig utrolig bra at Norge hjelper og verner Lisa og Per, men kritikken handler ikke om dem, men de som urettmessig har blitt skilt fra familien, den lettvinte muligheten BV har for å gjøre dette, og mangelen på selvkritikk etter BVs grove overgrep.

Unnskyldningene og bortforklaringene er et hån mot menneskeverdet og familien.

Hvor er: «Denne saken skal vi granske nøyere for hvis det Strasbourg og sakkyndige sier stemmer så har vi gjort en forferdelig feil, og påført disse familiene enorme lidelser!»?

Hvor er selvransakelsen? Hvor er ydmykheten? 

Er det ikke nå på tide å kle av dagens BV-monster og gi klærne til noen som kler dem litt bedre?

3) Et håp: Jesus!

For dem som har blitt offer for BVs overgrep så er det godt å vite at vår frelser Jesus har kontroll. Han har lovet å være med oss alle dager (Matt. 28:20) og vår Far sier så kjærlig:

«For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.» Hebr. 13:5b

Hvis man fortsatt er adskilt fra barna eller familien, av grunner bare Gud vet, så kan vi kaste vår bekymring og hjertesorg på Jesus, minne Han om Hans løfter og be om Den Hellige Ånds styrke!

For deg som ikke kjenner Jesus se denne! Om du jobber i BV eller er i konflikt med BV: Du trenger først og fremst å bli reddet fra dine synder mot Gud og omvende deg. Jeg sier dette fordi jeg bryr meg om deg! Jeg sier det ikke med en pekefinger, men med kjærlighet.

Å være adskilt fra sin familie kan være forferdelig, men å være adskilt fra Gud er kilden til all forferdelse, og hvis vi dør som fiender av Gud så leder det til evig forferdelse og straff.

Jeg og du har syndet mot en hellig og perfekt Gud og er straff skyldige, men se Guds godhet og verdens håp:

«i hans [Jesu]* navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag» Luk. 24:47 (*tillegg)

Vi kan bli tilgitt og få et nytt liv i fellesskap med Gud fordi Gud ga sin egen Sønn, og Sønnen tok straffen for vår synd! Så mye elsket Han oss! Et evig liv og løftet om at en dag så vil Gud sørge for fullstendig rettferdighet! Velg livet, velg tilgivelsen og nåden, velg Guds nådegave, velg Jesus!