Du skal ikke spise svin!

Du skal ikke spise svin!

29. juli, 2016 av

Det er både forskjeller og likheter mellom Den gamle pakt og Den nye pakt. Et spørsmål i den forbindelse er om kristne i dag er forpliktet til å holde matforskriftene fra Den gamle pakt.

Mange, inkludert adventister og noen få andre i Norge, vil svare «Ja!»

Det vil blant annet si at forbudet Gud ga i den gamle pakt mot å spise urene dyr, krypdyr, fisker og fugler er gjeldende.

Disse skapningene kan vi lese om i 3. Mosebok 11 og inkluderer blant annet:

– kamel, fjellgrevling, hare, svin, (v.4-8)

– ørn, struts, ugle, måke (v.13-19).

Dette var noen bud (i tillegg til mange andre) som Israel som nasjon skulle holde for at de skulle være et adskilt folk.

«For Jeg er Herren deres Gud. Derfor skal dere hellige dere, og dere skal være hellige, for Jeg er hellig. …» 3. Mos. 11:44

Blant disse dyrene som israelsfolket ikke skulle spise i Den gamle pakt er grisen den mest populære (heldiggrisen). Dermed sies det av noen få at man synder dersom man spiser gris.

Den nye pakt forkaster matforskriftene

«Akkurat som reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter. De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført.»  Hebr. 9:10

Den gamle pakt var bare en skygge av det som skulle komme, og den gjaldt bare inntil Sønnen kom (Hebr. 1:1ff).

Jesus selv sier dette direkte:

«Han kalte igjen folket til seg og sa: «Hør på meg alle, og forstå! Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Nei, det er det som går ut fra mennesket, som gjør mennesket urent. Om noen har ører å høre med, så hør!»

Da han var kommet innendørs, bort fra mengden, spurte disiplene ham om lignelsen. «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at ingen ting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent? Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut og dit det skal.» Dermed slo han fast at all mat er ren.

Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent» Mark. 7:14-23

I Den nye pakt så handler det ikke om skyggene og bildene, men om de faktiske tingene. Hjertet vårt og det som kommer ut fra det er problemet, ikke hvilke kjøtt du velger i burgeren.

Dette vitner hele Det nye testamentet om. Hvis du ser på apostlenes lære så ser du aldri noe om matforskrifter, tempeltjeneste, renhetslover, osv. Hva vil for eksempel føre mennesker til helvete? Det er aldri snakk om ulike typer mat og at en ikke har holdt forskjellige helligdager, men det handler om hjertet. Er det hos Jesus eller synden? 

«Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.» 1. Kor. 6:9f

Hvis du ser på Jesus og den lov Han legger til grunn for Guds rike som kjennetegner Hans sanne disipler (Matt. 7:21-27) i Bergprekenen (Matt. 5-7) så nevnes ikke de ytre tingene.

Ingen svin, struts eller kamel er nevnt, verken her eller andre steder.

Les også Paulus sin lange svin-frie-liste i Gal. 5:19-21:

«Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser,  misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.» (se også Ef. 5:3-6, Åp. 21:8; 22:15)

Det er disse tingene som gjør mennesker urene, og Jesus kom for å ta bort vår indre urenhet da Han frelste oss på Golgata.

Det som kommer fra et syndig hjerte er problemet, ikke det som kommer fra låret på en gris. Og Jesus er den herlige løsningen:

«På sin egen kropp bar han
våre synder opp på treet,
så vi skulle dø bort fra syndene
og leve for rettferdigheten.
Ved hans sår ble dere helbredet.» 1. Pet. 2:24

Hva skjer i Apostelgjerningene kapittel 10?

Peter trengte en spesiell åpenbaring for å forstå denne overgangen. Akkurat som disiplene ikke forstod omfanget av misjonsbefalingen i Matt. 28 før Apg. 10 så forstod de heller ikke at Jesus hadde erklært all mat ren (Mark. 7) før Apg. 10.

I Apg. 10 får en sulten Peter (10:10) beskjed fra Gud om å slakte og spise av alle dyr, krypdyr og fugler under himmelen (samme inndeling som i 3.Mos. 11, med unntak av sjømat). Peter protesterer for han har aldri spist noe urent, men Herren svarer at Peter ikke må kalle det urent som han sier er rent.

«I den var alle slags firbeinte dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. Og en stemme sa til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!» Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.»  Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen.» Apg. 10:12-16

Dette er et ekko av det Jesus sier i Mark. 7. Og dette førte til at Peter forstod det adventister og noen andre ikke har forstått, at disse dyrene ikke gjør folk urene. Ei heller blir hedningene som spiser disse dyrene regnet for å være urene. Dermed kunne Peter dra til Kornelius og forkynne evangeliet for ham og de andre hedningene der.

Kaller du det som Gud har sagt er rent for urent?

Flere som bekjenner seg til den kristne tro går dessverre tilbake til utgåtte matforskrifter. Disse menneskene har kanskje gode intensjoner, men ender opp med å binde kristne fast, pålegge oss bud vi ikke er pålagt og frarøve oss den friheten vi har i Kristus.

Hvis du vil studere emnet videre så se på de nevnte tekstene og se i tillegg på Apg. 15, Rom. 14, Galaterbrevet, Kol. 2, Hebreerbrevet og 1. Tim. 4. De skriftstedene tar opp problemstillinger knyttet til matforskrifter og helligdager som var vanlige på ny-testamentlig tid i menigheter der det både var hedningekristne og jødekristne.