Helvete avlyst?

24. oktober, 2016 av

Kristian og Ole er i tjueårene, bor i Oslo og kjenner hverandre godt fra kristent arbeid og kristne stevner som UL, Skjærgårds og Get Focused. De deler også et engasjement for å hjelpe rusmisbrukere og fattige, og har ofte møtt hverandre på Maritakafeen og annet Jesus-inspirert sosialt arbeid.

Kristian studerer teologi på Menighetsfakultetet, mens Ole arbeider som snekker.

En tirsdag etter forelesning hopper en munter Kristian på trikken. Til sin glede ser han Ole, tilsynelatende innpakket i sine egne tanker og isolert fra verden. Kristian bryter ut: «Hei Ole! Har du hørt det!?»

Ole er vant med at Kristian snakker høyt, gjerne slik at hele trikken kan få det med seg, men i dag var det et par desibel høyere enn vanlig. Ole svarer stille i det Kristian nærmer seg og setter seg ned ved siden av ham: «Hørt hva?»

«De gode nyhetene om at helvetet er avlyst.» sier Kristian smilende.

Ole blir litt ille berørt. Trikken er halvfull og dette sømmer det seg ikke å snakke om her tenker han, men han svarer likevel: «Nei, det har jeg ikke hørt. Hvor har du det fra?»

Kristian merker en skepsis i Ole, men fortsetter med sin vanlige og høye røst:

«Dette er jo bra Ole! Professoren min som er ekspert på den hellenistiske verden og antikk jødedom sier det. Overskriften for undervisningen i dag var: ‘Gode nyheter: Helvete avlyst’. Han så og si beviste hvordan helvete er et konsept som har kommet inn i senjødedommen utenfra, og ikke passer med kjærlighetens budskap ellers.»

Ole blir provosert i sin ånd og hans nidkjærhet for Guds Ord blir vekket og kjærligheten tvinger ham til å heve røsten til samme nivå som hans venn:

«Kristian, nå må du gi deg! Du snakker så høyt at alle her hører deg. Du lyver og strør rundt deg med falske forhåpninger! Jeg bryr meg ikke om hva disse sofistene og sadukeerne på studiet ditt sier! Jeg har lest i Bibelen og Jesus sier fortsatt det samme: helvete er den rettferdige straffen for menneskenes synd. Slutt med det ebjonittiske sludderet om at Jesus var et begrenset barn av sin tid, og at Sannheten i uvitenhet løy! Og de gode nyhetene er ikke at helvete er avlyst og at Gud har blitt urettferdig, vanhellig eller likegyldig til synd! De gode nyhetene er at Gud elsket verden på tross av deres forferdelige synd og sendte Jesus til å ta straffen for verdens synd. Slik at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv! Hvis du ikke slutter med det tåpelige pratet så kan du like så godt gå på finn og se om du får kjøpt en kvernstein!»

Kristian blir helt satt ut av den salven, men etter noen stille sekunder svarer han  indignert:

«Du kan da ikke mene at helvete har en plass i kjærlighetens religion!? Mener du virkelig at en god Gud kan kaste mennesker i helvete?»

Ole er nå på tåhev og skyter raskt tilbake:

«Det er ikke først og fremst jeg som mener det, det er Jesus! Hørte du ikke hva jeg sa? Og det er nettopp fordi Gud er forferdelig god og hater all synd og all ondskap så intenst at helvete er nødvendig og rettferdig. Og ingen kan eller vil anklage Gud på dommens dag om at de får en for hard straff. I lyset av Guds hellighet og sin egen synd vil de heller bekjenne: ‘Jeg fortjener verre!'»

Folket på trikken begynner å reagere på det Ole sier.

«Spar oss for den helvetestalen din!» roper en til Ole. «Vend dere til Jesus og dere vil slippe helvete alle sammen, fordi Han brydde seg så mye at Han gikk gjennom helvete for oss!» svarer Ole, litt overrasket over sin egen frimodighet og spørrende til visdommen i det.

«Jesus er bare en fantasifigur for svake folk som ikke takler døden» sier en annen hånlig. En tredje sier: «Kan ikke du bare gå av. Du forstyrrer den offentlige ro og er til sjenanse.»

«Greit» sier Ole, reiser seg og går mot dørene. Mens han står og venter så hører han folk snakke fordømmende om ham i bakgrunnen. Det siste minuttet blir ubehagelig langt.

Ole hadde aldri sett for seg at de scenene som nettopp utspilte seg kunne skje, og han nærmest ba til Gud om at ingen fra jobben eller andre han kjente var der og så ham.

Ole går bedrøvet og flau ut gjennom åpne dører.

Mens han tusler nedover gaten kommer to andre etter han og tar ham igjen. «Tusen takk for det du sa!» sier de. En tredje kommer også og roper: «Hei du!» Ole ser på ham, men klarer ikke helt å tyde kroppsspråket hans og vet ikke hvor han har ham og sier forsiktig: «Hei du også!» Mannen svarer litt nervøst:

«I det du snakket inne på trikken så fikk jeg en slik angst for det du sa. Jeg vet jeg har gjort mye galt, mye synd som du sa, forferdelige ting og eh … Jeg har aldri tenkt på hvordan Gud ser på det før. Det du sa om Guds godhet og helvete slo meg som en knyttneve! … Hva skal jeg gjøre?!»

Ole ble forbauset og lurte på om han hørte rett. Det gjorde han, men han trengte ikke å svare for det viste seg at de to andre også var troende. De fikk ivrig vist den urolige mannen til Jesus Kristus, vår stedfortreder og verdens frelser, og han fikk fred!

Kommentarer