Reformasjonen: Skriften alene!

31. oktober, 2016 av

Gledelig reformasjonsdag!

I dag er det 499 år siden augustinermonken Martin Luther spikret opp sine 95 teser mot avlatshandelen i Den katolske kirke.

Det har blitt regnet som startskuddet på reformasjonen og egentlig den moderne verden.

På en dag som dette sømmer det seg å minnes prinsippet Sola Scriptura, som er noe av kjerneinnholdet i reformasjonen.

Hold fast på Bibelen!

Alt Gud har åpenbart i sitt Ord er det en grunn for. Alt Gud ikke har åpenbart i sitt Ord er det også en grunn for. Vi skal tale der Gud taler, men samtidig er det viktig å påpeke at vi også skal tie der Gud tier!

La oss trenge inn i det åpenbarte, ikke i det skjulte!

Det kan være en fristelse å gjøre det motsatte: Å trenge seg inn i det skjulte og bare overfladisk berøre det åpenbarte. Det er farlig.

Så la oss i stedet dvele ved det Gud har sagt, med Kristus i sentrum.

«I Ham [Jesus Messias] er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult.» Kol. 2:3

Vi skal ikke trekke fra Guds åpenbaring, slik biskopene i Den norske kirke gjør.

Men vel så viktig: Vi skal ikke legge til Guds åpenbaring, slik for eksempel New Apostolic Reformation gjør.

Kreativ forkynnelse er en pest. Da mener jeg «kreativ» på den måten at man går utover Bibelen og kommer med lære som ikke er bibelsk, selv om den ikke er direkte ubibelsk.

Finnes det økonomiske engler? Finnes det engler som har ansvaret for «helbredelses-vekkelse»? Finnes det store lagerrom i Himmelen der man har ulike kroppsdeler som kan deles ut til de syke? Har vi fått en ny apostolisk reformasjon i 2001? Er det slik at vi kan vente på en lyd som vil gi oss makt over alle elementene? Er våre ord skapende slik som Guds ord er? Er Den Hellige Ånd blå?

Dyktige, engasjerte og fengende lærere fremmer sine egne tanker og blir regnet for å være smarte eller interessante fordi dette hadde jo ingen andre sett tidligere. Grunnen til at ingen andre hadde sett det var fordi Gud ikke har åpenbart det og de var trofast mot Guds åpenbaring. Men å gå utover Guds åpenbaring (i læren) er å være troløs, uansett hvor smart, godt og engasjerende det hørtes ut.

Mens vi i dag ofte kan applaudere kreative forkynnere så advarer Jesus sin menighet om at man ikke skal gå utover det som står skrevet, ikke gå utover apostlenes lære, ikke kom med fremmed lære (1. Kor. 4:6; 1. Tim. 1:3).

Martin Luther sier noe om de som vil trenge inn i det skjulte:

«When the devil sees that he cannot hurt the cause of the Gospel by destructive methods, he does it under the guise of correcting and advancing the cause of the Gospel. He would like best of all to persecute us with fire and sword, but this method has availed him little because through the blood of martyrs the church has been watered. Unable to prevail by force, he engages wicked and ungodly teachers who at first make common cause with us, then claim that they are particularly called to teach the hidden mysteries of the Scriptures to superimpose upon the first principles of Christian doctrine that we teach.» Martin Luthers kommentar på Gal. 1:6

Her er noen profetiske ord – Jer. 7:23f – Sola Scriptura. Et så viktig prinsipp!

«Men dette er hva Jeg befalte dem og sa: ‘Hør på Min røst, så skal Jeg være deres Gud, og dere skal være Mitt folk. Vandre på alle de veiene Jeg har befalt dere, for at det kan gå dere godt.’

Likevel verken hørte de eller bøyde sitt øre til, men de fulgte rådene fra deres eget onde og harde hjerte. De vendte ryggen til, og ansiktet bort.»

Er det rett å holde seg til apostlenes lære?

Jesus befalte de 11 apostlene å lære folkeslagene det Han hadde lært dem:

«Da trådte Jesus fram og talte til dem: ‘Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.'» Matt. 28:18-20

Jesus har utvalgt og opplært noen apostler til å være menighetens grunnvoll:

«I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den hellige ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt.» Apg. 1:1-2

Den første menighet holdt urokkelig fast ved det apostlene lærte:

«De holdt seg trofast til apostlenes lære …» Apg. 2:42

Denne læren er ikke bare til den første menighet, men til alle de hellige i alle tider:

«Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen.» Ef. 2:20

«… Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert.» Jud. v.3

Kommentarer