Helvetesforkynnelse i dag

15. november, 2016 av

Gårsdagens forkynnelse

Mange har hørt om troshelten Ole Hallesby (1879-1961).

Han startet teologistudiet før han ble frelst. Han var fanget av teologisk-liberale løgner men så ble han radikalt frelst og hans «lysende forstand og skarpe logikk var blitt tatt til fange under troens lydighet mot Bibelens Kristus.» (s. 45 i boken «Ole Hallesby: En høvding i Guds rike», Lutherstiftelsen).

Etter sin frelse brukte han livet sitt til å styrke menigheten i Norge gjennom å stå fast på Bibelens sannheter blant annet som professor i teologi på Menighetsfakultetet.

Det han har blitt kjent for i ettertid er en radiotale på Nrk (hør utdrag her) fra januar 1953 der han forkynte evangeliet og advarte mot helvete.

Dette skapte stort oppstyr og Hallesby møtte mye motstand, spesielt fra de liberale. Hallesby manglet kjærlighet, var herskesyk, fordømmende, stridslysten, uten teologisk-vitenskapelig forståelse og mye mer ble hevdet. Denne svertekampanjen mot Hallesby som person preget manges inntrykk av ham, og var på den måten effektiv.

Etter «helvetestalen» gikk også en biskop, Kristian Schjelderup, til sterkt motangrep. Biskopen sa blant annet: «For meg hører læren om evig helvetesstraff ikke hjemme i kjærlighetens religion.»

Schjelderup fikk sin lønn i dette livet. Han ble rost for det store mot han hadde vist, mens de som var enig med Hallesby ble bedt om å tie.

Hele Norge ble advart gjennom Hallesby og mange ble også frelst, men etter Hallesby sin tale ble presset veldig stort mot dem som talte slik og mange sluttet med et slikt salt-språk. Og det er Norge preget av til den dag i dag.

Dagens forkynnelse

Det er lett å kjenne igjen både Hallesbys språk og ånd. Han talte som Jesus og apostlene!

«Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.» Jesus i Matt. 25:46

Sammenlign dette med noen av Norges mest populære forkynnere i dag.

1. Mange prester og biskoper enten fortier, fornekter, forvrenger eller forkaster den bibelske læren om straff for synd. Et eksempel er tidligere biskop Tor B. Jørgensen. Da hjelper det lite om de på papiret holder seg til Confessio Augustana eller Sola Scriptura.

2. Populære Peter Halldorf sier at spørsmålet om livets to utganger ikke bør være kirkesplittende.

3. Pastor i Norges største menighet, Andreas Hegertun, ble i 2014 intervjuet av Nrk om helvete og svarte:

«Bibelen er tydelig på at det finnes et helvete. Men hvordan det er i helvete er den ikke veldig konkret på.

Forestillingen om helvete som en evig bevisst tilstand av pine og smerte, mener jeg er mer basert på hva man tenkte i middelalderen, enn hva man har grunnlag for ifølge bibelen. Jeg tror det er viktig å ikke være så bastant.

Det samme gjelder for spørsmålet om hvem som kommer til helvete. Jeg tror at Gud har åpenbart, og åpenbarer seg, i alle tider, til alle slags mennesker, i alle slags religioner, men aller tydeligst gjennom Jesus Kristus. Jeg tror at mennesker har et valg om vi ønsker fellesskap med Gud. Det handler ikke om hvordan vi har levd livet vårt, eller hvor mye rett eller galt vi har gjort. Alle mennesker gjør gale ting. Jeg tror at om du lever et liv der du velger det onde, vil du sikkert slippe å være sammen med Gud i evigheten også. Men vi vet ikke, og skal ikke vite, og skal ikke dømme om hvem som kommer hvor.«

4. Pastor i Salt Bergenskirken Øystein Gjerme ble i 2014 intervjuet av Bergens Avisen (BA) og de kom inn på det samme tematikk:

«– Finnes det ikke noe Helvete heller lenger?

– Det er et annet spørsmål. Livets utgang. Bibelen er tydelig på at det er to: En som går til forening med Gud, en til adskillelse. Og det er i dette livet vi må ta valget. Men dette er det nesten tabu å snakke om i 2014.

Det er i hvert fall ingen som har kommet til oss fordi vi har forkynt Helvete. Og vi legger altså uansett vekten på å forkynne Guds godhet og kjærlighet.

– Men om Helvete fortsatt finnes, hvem havner der?

Det er det heldigvis ikke opp til meg å mene noe om.«

Var ikke dette altfor søtt fra pastoren i Salt? Er det virkelig slik at vi ikke skal mene noe om hvem som går fortapt og at vi ikke kan vite noe om det, som Gjerme og Hegertun sier?

Her får du det helt grunnleggende svaret:

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Joh. 3:16

Med andre ord: De som ikke tar imot Sønnen vil gå fortapt fordi deres synd og deres hjertes stolthet vitner i mot dem.

La meg si det direkte, fordi dette er så viktig og kjærligheten kan ikke tie:

Hvis du ikke tror på personen Jesus (Hans frelsesverk og det Han sier i Bibelen) så vil du gå fortapt og måtte betale for dine egne synder.

Det er tungt å skrive dette og tenke på det. Det eneste jeg kan gjøre er å peke på frelseren. Håpet, lyset, livet og den varige gleden er i Jesus!

Hva hvis situasjonen faktisk var slik Gud sa? Tenk hvis Gud er hellig og dømmer rettferdig? Tenk hvis Gud taler sant?

Det gjør Han.

Så hvorfor ikke ta i mot den store nåden Gud tilbyr i Jesus og få tilgitt all din egoistiske og ekle synd, bli fri fra dommen og få fellesskap med den perfekte og gode Gud.

Det finnes ikke noe bedre enn det! Og det er min bønn til deg: Ta i mot Jesus!

Jeg er glad i dere fordi Gud elsket verden slik at Han ga sin Sønn, og jeg vil dele dette aller største og aller viktigste med dere!

Til slutt, noen ord fra en annen klarttalende broder:

«I am not afraid of being charged, as I frequently am, of trying to frighten you, for I am definitely trying to do so. If the wondrous love of God in Christ Jesus and the hope of glory is not sufficient to attract you, then, such is the value I attach to the worth of your soul, I will do my utmost to alarm you with a sight of the terrors of Hell.» – Martyn Lloyd-Jones (Mark 6:26, March 5, 1933)

Kommentarer