Hva er evangeliet?

24. november, 2016 av

Mange av oss er vant til å tenke at evangeliet er at Jesus døde for våre synder slik at vi kan komme til himmelen og slippe å komme til helvete. Mens dette ikke er feil, er det en svært redusert versjon av evangeliet.

Vi forstår ordet evangeliet bedre dersom vi forstår hvordan ordet ble brukt på Jesu og apostlenes samtid, og hvordan Jesus og apostlene faktisk brukte ordet.

Hva var gode nyheter på nytestamentlig tid?

Da Octavian, som skulle bli keiser Augustus, vant sin seier over Mark Anthony og egyptiske Kleopatra i år 31 f.kr., gikk nyheten tilbake til Roma: «Gode nyheter, Octavian har vunnet, og han kommer tilbake!». Octavians seier påvirket menneskene på denne tiden på alle måter. Octavians fiender (som støttet Mark Anthony) hadde all grunn til å frykte, fordi når han kom tilbake, skulle han knuse alle som var hans motstandere.

Octavians venner, derimot, hadde all grunn til å glede seg, fordi nå skulle Octavian styre sitt rike til det beste for alle hans venner. Da innbyggerne i Roma fikk høre om Octavians seier, visste de at de levde i tiden mellom hans seier og hans gjenkomst. Hele deres virkelighetsforståelse ble preget av Octavian hadde vunnet og at han nå snart kom tilbake for å styre sitt rike.

Det kristne budskapet – et seiersbudskap

Da Jesus stod opp fra de døde, etter å ha dødd på korset for menneskers synder, vant han over døden, djevelen og alt det onde. Budskapet apostlene gikk ut med var et seiersbudskap om ikke bare at Jesus døde for våre synder, men om at han har stått opp fra døden. Dette blir gjentatt gang etter gang i apostlenes forkynnelse (Se for eksempel Apg 2:24-36; 3:15-26; 4:33; 5:30-31, Rom 1:3-4)

Evangeliet omfatter hele livet og tilværelsen

Hvorfor var oppstandelsen så sentral i apostlenes forkynnelse? En del av svaret er definitivt at Jesu oppstandelse bekreftet at han var Guds sønn, og at han oppfylte Skriftene (Rom 1:3-4).

Hadde ikke Jesus stått opp fra de døde så hadde vi fortsatt vært i våre synder, og vi hadde heller ikke kunne sett frem til å selv stå opp fra de døde (1. Kor 15). Så nettopp fordi Jesus stod opp fra de døde skal også vi stå opp til livet i herliggjorte kropper.

Men det er mer. Og det er dette vi ofte ignorerer. Jesu oppstandelse er «bare» en del av en større historie. Etter at verden ble skapt «overmåte godt» (1. Mos 2:31), ble hele verden, inkludert alle mennesker, underlagt synd, død, sykdom og lidelse. Fra fallet av markerte et annet rike seg i sterk opposisjon til Guds rike.

Gud, som er allmektig og har skapt alt og alle regjerer og har alltid regjert. Men fra djevelens opposisjon via syndefallet og frem til i dag har et annet rike stått imot Guds rike. Dette er hva Paulus kaller «ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef 6:12).  

Da Jesus kom var også Guds rike kommet nær, og dette manifesterte seg i både syndenes tilgivelse, helbredelse, demonutdrivelse, frihet for undertrykte m.m,. kort sagt: Alt som er sant, godt og vakkert.

Så hva har alt dette med Jesu oppstandelse å gjøre? Da Jesus stod opp fra de døde viste han seg som seierherre over døden, synden, djevelen og alt det onde. Han viste at han er sterkere enn alt dette, og at alle Guds fiender en dag skal bli knust (Apg 2:34-35).

Jesu oppstandelse er altså et godt budskap på samme måte som når Octavians venner fikk høre at Octavian hadde vunnet. For da visste de at alle som stod ham imot skulle bli knust, og at Octavians rike skulle regjere.

Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli red og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede bli opptent. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham. (Salme 2:12)

Sammenligningen er naturligvis på flere måter svak. Jesu rike er, i motsetning til Octavians rike, fullstendig godt, hellig, rettferdig og vakker. Det er preget av frihet, glede, fullstendig helbredelse, syndfrihet og evig frihet fra døden.

Når vi forkynner evangeliet til andre forkynner vi ikke bare at Jesus døde for våre synder, men også at Jesus stod opp igjen, noe som garanterer hans rikes seier. Dermed bør den naturlige reaksjonen til mennesker som hører bli at man søker å forlike seg med Gud, man ønsker fred, før man selv blir knust (2. Kor 5:17-21). Forliker man seg selv med Gud så er man gått over til Guds rike, og dermed fra død til liv.

For David for ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Så skal da hele Israels folk vite at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet. (Apg 2:34-36)

Kommentarer