Er helvetet evigvarende?

17. januar, 2017 av

Det vanskelige helvetet

I dag er det mange som går vekk i fra en klassisk kristen lære om en evigvarende og bevisst fortapelse. Det er emosjonelt sett forståelig fordi bare tanken på helvetet er forferdelig, og hvor mye mer forferdelig da er det ikke å faktisk havne der?

Det er derfor svært behagelig å hoppe fra denne læren til en litt mildere eller annen variant.

Selv om det hadde vært følelsesmessig beleilig så må vi la Guds ord være dommer i alle ting, også spørsmålet om helvetet.

Dette er ikke et morsomt teologisk emne å diskutere, men absolutt et viktig nok emne til å belyse. Derfor kommer denne tredje og siste artikkelen (i denne omgang) om helvete.

Hvis du synes dette blir fryktelig tungt og mørkt (noe jeg er enig i) så gå til det an siste avsnittet før du gir opp!

To syn

Læren om midlertidig bevisst straff (el. betinget udødelighet/annihilasjonisme) er kanskje den sterkeste røsten fra dem som går imot klassisk lære om evig fortapelse.

Så hva er rett? Tidsbegrenset straff eller evigvarende straff? Det skal vi se på i dette innlegget.

(Det anbefales også å lese det Gavin Ortlund har lært av J. I. Packer om dette emnet.)

Jødisk kontekts taler for det klassiske synet

Jesus og apostlene snakker om evig straff og lidelse i et jødisk samfunn der de fleste andre også trodde på et evig helvete i bevisst tilstand.

Den jødiske historikeren Josefus forteller oss at to av de tre jødiske hovedgruppene trodde på evig bevisst straff.

«They [fariseerne] say that all souls are incorruptible, but that the souls of good men only are removed into other bodies, – but that the souls of bad men are subject to eternal punishment.» Flavius Josefus, Den jødiske krig, bok 2, kap. 14

I kap. 11 i samme bok skriver han om eseerne som har så og si samme teologi som farisserne. Sadukeerne var den eneste gruppen som ikke trodde dette, men de trodde heller ikke på livet etter døden – noe Jesus refser dem for (Matt. 22:29).

Når konteksten for Jesu ord om dommen er slik er den naturlige lesningen av teksten det klassisk kristendom har hevdet.

“Straffen deres blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt” 2. Tess. 1:9 (Bibelen 2011)

Bittelitt kirkehistorie

Vi ser at tidlige kirkefedre som Ireneus snakker om og understreker viktigheten av denne læren. Videre ser vi en konsensus om helvetes-læren fra oldkirken via middelalderen og deretter reformasjonen til 1800-tallet. Først etter at den liberale teologien utover 1800-tallet hadde herjet på institusjonene kom det snikende inn alternative ideer i kirkelandskapet. Men også fra 1800-tallet og Charles Spurgeon til dagens bibeltro protestanter er det klassiske synet fortsatt majoritetssynet.

Kirkehistorisk kom den første virkelige utfordringen til dette med Origenes (c. 184 – c. 253) som angivelig lærte at alle og alt til slutt ville bli forsonet med Gud. Han sa at Guds seier ikke kunne være komplett hvis ikke alt ble forsonet. Dermed ble helvete sett på som midlertidig og rensende, ikke evig og straffende.

Det debatteres om Origenes egentlig mente noe annet, men han ble i alle fall senere anklaget for universalisme.[1] Origenes lære om helvete ble avslått på et kirkemøte i Konstantinopel i 553.

Kirkemøtet uttalte:

«Hvis noen sier eller tenker at demonenes eller de ondes straff bare er midlertidig, og en dag vil få en ende; og at demoner og onde vil bli gjenopprettet, la ham være anathema*.»[2]

Men det viktigste er ikke kirkehistorien, men Bibelhistorien. Så la oss nå se på den.

Jesus sier straffen er evig

En sentral tekst hvor Jesus snakker om straffen er Matt. 25:46:

«Og disse skal gå bort til evig straff [aionios kolasis], men de rettferdige til evig liv [aionios zåe].» (Min utheving).

De ufrelste vil gå bort til evig påførelse av straff. «Kolasis» kan bety «straff» (Thayers ordbok), men også påførelse av straff (Strongs ordbok).

Men det sentrale og viktige spørsmålet er: Hva betyr «aiånios» (evig)?

Betyr «aiånios» (evig) uendelig, eller betyr det noe annet?

  1. Kor. 4:18 gir oss svaret på det:

«Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig

Paulus sier at det usynlige er evig/»aiånios», og dette er det motsatte av det som tar slutt. Dermed er både aiånios liv og aiånios straff noe som ikke tar slutt. Så aiånios betyr evig i betydning av evigvarende og uten ende.

Derfor blir ordet også alltid oversatt til “evig”. Her er noen eksempler fra Bibelen 2011:

  • «Det kom en mann til ham og spurte: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig [aiånios] liv?»» Matt. 19:16
  • «Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig [aiånios] liv.» Matt. 19:29
  • «Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig [aiånios] synd.» Mark. 3:29
  • «Den som tror på Sønnen, har evig [aiånios] liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.» Joh. 3:36
  • «Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig [aiånios] liv, kom til tro.» Apg. 13:48
  • «Straffen deres blir en evig [aiånios] fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt.» 2. Tess. 1:9
  • «med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig [aiånios] dom.» Hebr. 6:2
  • «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig [aiånios] liv i Kristus Jesus, vår Herre.» Rom. 6:23

Ordbøkene bekrefter dette om «aiånios». Eksempelvis gir Thayers greske ordbok følgende tre betydninger:

1) uten begynnelse og slutt, det som alltid har vært og alltid vil være

2) uten begynnelse

3) uten ende, opphører aldri, evigvarende.

Det samme blir bekreftet av andre bibelordbøker og leksikon som Vine’s Expository Dictionary of New Testament Words.[3]

Professor i Ny-testamentlig gresk Kenneth S. Wuest (1893-1962) siterer fire gresk-engelske leksikon[4] og sier:

«They also agree upon the meaning of aionios (αἰονιος), that it refers to time in its duration, constant, abiding, eternal, continuing forever, everlasting.»[5]

«Aiånios» i klassisk gresk og gresk dagligtale

Wuest påpeker også at utenombibelsk bruk av ordet «aiånios» bekrefter klassisk kristen-teologisk forståelse av ordet når han siterer Moulton og Milligan:

«… we must note that outside the New Testament, in the vernacular [folkespråket, dagligtale*] as well as in classical Greek (see Grimm-Thayer), it never loses the sense of perpetuus.**»[6] (*mitt tillegg. **latinsk for uendelig)

Er Romerne 16:25, 2. Tim. 1:9 og Tit. 1:2 tre unntak?

I våre norske Bibler så blir «aiånios» oversatt til «fra evige tider» eller «fra evighet av» i Rom. 16:25; 2. Tim. 1:9 og Tit. 1:2; men i noen andre oversettelser (som King James) oversettes «aiånios» gjerne til «verden» eller lignende. Derfor kommenterer Wuest følgende:

«As to aionios (αἰονιος), the only places in the New Testament where it is translated by any other words than “eternal” or “everlasting” are Romans 16:25, II Timothy 1:9, and Titus 1:2 where it is rendered by the word “world.” But even here it refers to “that which is anterior to the most remote period in the past conceivable by any imagination that man knows of” (Expositor’s Greek Testament), namely, to the eternity before time began as we know it, time which runs concurrently with the created universe and the affairs of the human race.»[7]

Det kan være greit å være klar over dette siden man kan møte en innvending angående disse tre skriftstedene.

Jesus redder!

Jesus kom fra himmelen og det perfekte fellesskapet med Faderen og Ånden til denne jorden for å frelse sitt folk (Mt. 1:21). Han kom og tok straffen for verdens synd, slik at hver den som tror på Ham ikke skal gå til helvete, men ha evig liv.

Vi har rotet oss opp i en forferdelig  og evig knipe med våre synder og vårt opprør mot en hellig Gud!

Jesus, i sin store kjærlighet, kom og tok vårt evig store problem på seg og led i pine for det! Han tok vårt helvete!

Hvis du ikke tar i mot denne nådegaven så må du selv ta imot den rettferdige straffen for dine synder i et evigvarende helvete der det er mørke, gråt og sinne.

Derfor kaller Jesus deg i dag til å vende deg vekk fra syndens vei til Ham. Uansett hvor skitten og gal fortiden og nåtiden din ser ut så vil Han ta imot deg og tilgi deg dersom du kommer til Ham!

Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.” Joh. 6:37 (2011)

Urettferdig?

Er det urettferdig av Gud å straffe noen for evig for det de gjorde en kort tid her på jord? Kirkefaderen Augustin svarte slik på den protesten: «Som om noen lov noen gang regulerte varigheten på straffen etter varigheten på ugjerningen!»[1]

Dette er noe vi kan relatere til. En morder bruker kanskje bare noen sekunder på å drepe en person, men straffens lengde (hvor lenge han sitter inne) blir ikke hovedsaklig gitt på bakgrunn av hvor lang tid selve synden tok. Den blir gitt på bakgrunn av hvor alvorlig ugjerningen ansees.

Det finnes ingenting mer alvorlig enn å synde mot Gud som er så god og hellig at Han hater synden intenst! Synd er et opprør mot Guds natur og vitner om at vi er Guds rake motsetninger.

Du har gjerne laget deg en gud i ditt bilde som synes synd er “litt dumt”, og der helvetet er en ok-minus plass, men dette er ikke sant. Den eneste sanne Gud er ikke som oss. Det finnes ingenting mer alvorlig enn å ha Gud som din fiende, og det er situasjonen til alle som ikke tror på Jesus.

I tillegg så blir ikke mennesker bedre av å være borte fra Herren i fortapelsen. Hva skjer når en kronisk kriminell slipper ut av fengsel? Han begår nye kriminelle handlinger og blir buret inne igjen. Hva skjer med en synder i Helvete? Hans opprør mot Kongen varer ved. Og på samme måte som synderen på denne jord ikke likte Gud, hellighet, de sanne kristne og ikke ville komme på menighetsmøtene så vil synderen i evigheten heller ikke komme til Gud. Derfor er det på en måte sant som det sies: Helvete er låst fra innsiden.

 

Fotnoter:

[1] Allison, G. (2011). Historical Theology, s. 705. 

[2] Allison, G. (2011). Historical Theology, s. 705.

[3] http://www2.mf.no/bibelprog/vines?word=%AFt0000928 04.07.2014

[4] Liddell og Scotts Greek-English Lexicon; Joseph Henry Thayers A Greek-English Lexicon of the New Testament; Biblico-Theological Lexicon of New Testament Greek, av Herman Cremer; Moulton og Milligans Vocabulary of the Greek Testament.

[5] Wuest, K. S. (1997). Wuest’s word studies from the Greek New Testament: For the English reader. Grand Rapids: Eerdmans.

[6] Wuest, K. S. (1997). Wuest’s word studies from the Greek New Testament: For the English reader. Grand Rapids: Eerdmans.

[7] Wuest, K. S. (1997). Wuest’s word studies from the Greek New Testament: For the English reader. Grand Rapids: Eerdmans.

Kommentarer