Kulturelt eller universelt?

6. februar, 2017 av

Gud har kjøpt menigheten med sitt eget blod (Apg. 20:28) og Han har også befalt hvordan menigheten (de frelste) skal organisere seg i lokale menigheter (blant annet gjennom pastoralbrevene).

Som en del av den lokale menighet skal det være to eller flere pastorer (Tit. 1:5), og disse pastorene skal være menn (1. Tim. 3:2).

Når vi sier det så er det mange som vil reagere og si at både kvinner og menn kan være pastorer fordi det Gud sier i Bibelen om den saken er kulturelt betingede bud.

Da svarer vi at det er ikke kulturelt betinget, men universelt. Det vil si at budet er gjeldende til alle tider og alle steder. Det er fordi Jesu budbærer begrunner læreforbudet med skapelsesordningen og fallet (1. Tim. 2:13-14), og sier at dette er hvordan Guds menighet skal organiseres (1. Tim. 3:15). Så det er umulig at dette skulle være kulturelt når konteksten er så tydelig på at det nettopp ikke er det.

Når vi som har et komplementært syn sier det så blir vi ofte utsatt for en feilaktig anklage: «Så dere tar alt i Bibelen bokstavelig og ingenting er kulturelt!?»

Bare fordi vi mener at læreforbudet er universelt (pga Paulus sin begrunnelse), så betyr ikke det at vi (a) tolker alt bokstavelig og (b) ikke tror noe av det som Gud lærer oss gjennom sitt ord er kulturelt.

9 kulturelle eller pakts-betingede bud

Her vil jeg vise til en liste med lærdommer som jeg mener er kulturelt betinget, men som har universelle prinsipper bak seg.

1) Hellige kyss

«… Hils hverandre med hellige kyss.» 1. Kor. 16:20b.

For en del år siden ble jeg lettere skremt da en mannlig bekjent av meg insisterte på å gi et hadekyss fordi “det er jo bibelsk”. Jeg løp fra situasjonen som Josef fra Potifars kone i Usain Bolt tempo, nesten.

Heldigvis så er det slik at vi ikke trenger å kysse hverandre (så sant dere ikke er gift, da anbefales mange hellige kyss).

Kyss var en måte man hilste hverandre på, mens i dag hilser vi hverandre på andre måter. «Hellige kyss» kan derfor sies å ha ha betydningen av «hellige hilsener», «hellige hei», «hellige klemmer». Altså, når man møter noen på eksempelvis søndagsmøte og hilser på dem (uansett hvilken måte du gjør det på) så skal man ikke ha et syndig sinnelag mot den personen. Det skal være fred i lokalmenigheten og blant dens medlemmer. Den freden kommer fra et hjerte som ikke tillater onde og syndige tanker, men som elsker sin neste som seg selv.

2) Løft hellige hender

«Jeg vil derfor at mennene på ethvert sted skal løfte hellige hender når de ber, uten vrede og uten å tvile.» 1. Tim. 2:8.

Da de hellige i Efesos ba under menighetssamlingene var det vanlig å løfte hendene. Vil det si at man må løfte hendene for å be skikkelig? Nei, poenget her er å be uten å ha vonde tanker og følelser mot andre søsken: «uten vrede» og uten tvil eller krangel. Noen steder i dag kunne vi sagt: «fold hellige hender når dere ber sammen uten vrede …»

3) Hodeplagg for beende og profeterende kvinner

I 1. Kor. 11:5, 10 står det om at kvinner skal ha et hodeplagg når de ber og taler profetisk. Dette, mener jeg, er nok et kulturelt uttrykk for en universell sannhet, som vi vil komme tilbake til i en senere artikkel.

4) Fotvask

«Hvis da Jeg som deres Herre og Mester, har vasket føttene deres skylder også dere å vaske føttene til hverandre.» Joh. 13:14

Hvor ofte har du gjort dette? Jeg vil tippe at 99% av dem som leser dette aldri har praktisert fotvask jevnlig.

Hvis dette betyr at jeg skylder å vaske mine venners føtter så må jeg bare kjenne meg skyldig allerede nå. Da følger jeg ikke Jesu bud, og følger jeg ikke Jesu bud så elsker jeg Ham ikke.

Men hvis dette handler om at vi skal tjene hverandre og ikke se på oss selv som for store til å bøye oss helt ned i støvet for den minste av søsknene så er det snakk om en radikal og tjenende kjærlighet. En slik Kristus-kjærlighet kan få mange forskjellige kulturelle uttrykk. På Jesu tid var den vanlige fotvasken en mulighet til å vise denne kjærligheten.

5) Salving av hodet

«Men du, når du faster, da salv hodet ditt og vask ansiktet ditt.» Matt. 6:17

Hvor ofte har du salvet hodet ditt når du faster?

Men jeg vil hevde at poenget ikke er å salve hodet sitt. Poenget til Jesus er at man ikke skal gå rundt og tydelig reklamere for at man faster, og slik få lønn av sine medmennesker. Man skal derimot oppføre seg normalt og glede seg over at Gud ser vår faste som er i det skjulte.

6) Gå på bønnerommet ditt

«Men du, når du ber, gå inn i ditt bønnerom! Og når du har lukket døren din, skal du be til din Far …» Matt. 6:6.

Her i Vesten er det vanlig med egne rom, og etter filmen War Room tror jeg at antallet bønnerom har steget, men det er ikke alle kristne som har egne rom, heller ikke rom med dør i. Betyr det at de ikke kan være lydige mot Jesu befaling? Nei. Dette handler igjen om å ikke vise seg for mennesker, men søke Gud for seg selv, uten å gjøre det til noe du flagger.

7) Sett deg nederst!

«Men når du blir innbudt, skal du gå og sette deg på den nederste plassen, slik at når han som har innbudt deg, kommer, kan han si til deg: Venn, flytt deg høyere opp! Da vil du få ære i nærvær av dem som sitter til bords sammen med deg.» Luk. 14:10

Setter du deg nederst ved bordet når du kommer på besøk?

Igjen så er ikke poenget overførbart til middagsbordet i de norske hjem, men bak dette ligger det en alltid gjeldende sannhet: Ikke opphøy deg selv (Luk. 14:11).

8) Gi tiende av mynte, anis og karve.

«Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere betaler tiende av peppermynte, anis og karve, men har forsømt det som veier tyngre i loven: retten, barmhjertigheten og troen. Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes.» Matt. 23:23

Har du forsømt å gi tiende av mynte, anis og karve?

Hva i all verden skal dette bety?

Jesu forkynnelse er preget av å være i en tid da mosepakten fortsatt var gjeldende (Matt. 23:2f). Inkludert i mosepakten var budet om å gi tiende av diverse avlinger, holde sabbater, nymånedager, tempeltjeneste (Matt. 5:23ff; 23:16-22) osv.

Dette er ikke noe vi er påbudt i den nye pakt (Apg. 15, Hebr. 8-10), men vi er befalt å dele med hverandre og de fattige. Og Gud elsker en glad giver.

9) Kappen og kjortelen din

«Og den som vil saksøke deg og ta fra deg kjortelen din, ham skal du la få kappen din også.» Matt. 5:40

Hvor ofte har du opplevd at noen vil saksøke deg for å ta kjortelen din? Eller les neste vers og spør deg hvor ofte du har opplevd det?

Matt. 5:40-42 beskriver situasjoner som vi ikke kjenner oss direkte igjen i. Det viser oss at Det nye testamentet er skrevet i en tid preget av en annen samfunnsmessig situasjon og en annen kultur.

Dette var ni eksempler fra Det nye testamentet, du har kanskje funnet flere? Skriv dem gjerne i kommentarfeltet.

Ikke gjør det!

I evangeliene ser vi at skyggene i den gamle pakt fortsatt strekker seg over Israel og i resten av NT så ser vi noen kulturelle uttrykk for universelle sannheter. De kulturelle uttrykkene trenger vi ikke å følge, men de universelle sannhetene skal vi følge. I noen tilfeller tror jeg faktisk at vi bør si at du ikke skal følge de kulturelle uttrykkene. Fordi det ville tjene mot sin hensikt. Det ville sannsynligvis:

  • bare tiltrukket seg oppmerksomhet dersom du salvet deg når du fastet og slik virket mot poenget til Jesus.  
  • skapt ubehagelige situasjoner dersom du insisterte på å vaske føttene til vennene dine. 
  • ikke bli vel mottatt hvis du ga tiende av karven du kjøpte på butikken i kollektbøssen.

Kulturelt eller universelt?

MEN, hvordan vet vi hva som er kulturelt og hva som er universelt? Her er tre retningslinjer:

  1. Mesteparten av Bibelen er tydelig, så frykt ikke.
  2. Selv når vi møter på noe som går i mot vår egen kultur er teksten som oftest klar, men den blir uklar for oss fordi vi har lett for å gjøre den feilen at vi tenker vår kultur er en hellig og sann kultur i motsetning til Bibelens ord. Vi kan ha et så sterkt underliggende ønske om å passe inn at vi vrir og vender på Guds ord for at det også skal passe inn. Så vær oppmerksom på at et syndig og kjønnsforvirret norsk samfunn har preget deg.
  3. John Piper og Wayne Grudem sier noen vise ord om hvordan vi kan se hva som er kulturelt betinget:

“to show that the specific forms of some commands are limited to one kind of situation or culture, 1) we seek for clues in the context that this is so; 2) we compare other Scriptures relating to the same subject to see if we are dealing with limited application or with an abiding requirement; and 3) we try to show that the cultural specificity of the command is not rooted in the nature of God, the gospel, or the created order.”

Dermed må man – i de få tilfellene der det er tvil om et bud er kulturelt eller universelt – gjøre et nøye studium av teksten samtidig som man er selvkritisk og bevisst sine egne preferanser og motiv.

Konklusjon

Det finnes bud og vers i Det nye testamentet som var (1) kulturelt betinget, (2) betinget til en annen samfunnssituasjon og (3) som var betinget til den gamle pakt.

Så selv om jeg er overbevist om at Jesus ikke tillater kvinnelige pastorer, så betyr ikke det at jeg tar alt i Bibelen «bokstavelig» (eks. gir tiende av mynte, anis og karve) og at det ikke finnes noe som er kulturelt (eks. hellige kyss).

Man trenger altså ikke være inkonsekvent for å være mot kvinnelige eldste samtidig som man for eksempel ikke følger hodeplagg-ordningen i 1. Kor. 11. Og som sagt, dette med hodeplagg i 1. Kor. 11 kommer vi tilbake til i en egen artikkel.

 

Kommentarer