Er voldtekt Guds vilje?

Er voldtekt Guds vilje?

16. april, 2017 av

“Er voldtekt Guds vilje?” Spørsmålet var rettet til en kristen politiker i Oklahoma i forbindelse med et nytt lovforslag som forbyr drap av ufødte barn på grunn av Downs syndrom eller andre genfeil.

Amerikanske medier registrerte med dårlig skjult skadefryd at han nølende famlet seg fram til et vagt svar om Guds allmakt og evne til å bruke alle situasjoner som minnet nok om “ja” til at de kunne sette som overskrift at en republikaner hadde sagt at voldtekt og incest var Guds vilje.

I oppstyret som fulgte måtte jeg spørre meg selv om jeg på stående fot kunne ha kommet på et bedre svar. Jeg vet ikke, men etter å ha fått samlet tankene vet jeg ihvertfall hva jeg i ettertid ville ha ønsket at jeg hadde sagt.

Men først en forklaring.

Grunnen til at han nøler og famler er ikke at det finnes tvetydighet om hvorvidt voldtekt er til behag for Gud eller ikke. Men siden han blir spurt om Guds “vilje” så er det også et annet spørsmål som stilles. Og det er dette spørsmålet som er vanskelig.

“Vilje” er et ord som i denne sammenhengen kan ha to forskjellige betydninger. Det kan referere til Guds åpenbarte vilje, som er det Gud har fortalt oss om om hva slags oppførsel som er til behag for ham. Men det kan også referere til Guds overordnede vilje, som innebærer at ting som er synd imot Gud og som Gud avskyr kommer sammen i en større helhet, som tjener hans hensikter, ofte uten at han gir oss innsikt i hvorfor og hvordan.

Les mer om Guds viljer

Det er denne tvetydigheten gjør at man ikke kan svare verken ja eller nei uten å bli satt fast når den som stiller spørsmålet diskret bytter over til å bruke den andre betydningen av ordet “vilje”.

Hadde han svart “nei”, som er det riktige svaret dersom man snakker om Guds åpenbarte vilje, så hadde ikke svaret hans blitt forstått som at voldtekt er et brudd på Guds bud, og ikke til hans behag. Det hadde blitt forstått som en innrømmelse av at Gud er en maktesløs tilskuer til menneskenes ondskap, og at det tilfaller oss å oppfylle det som mangler i Guds allmakt ved å sikre fri tilgang til abort etter de voldtektene som Gud ikke makter å forhindre.

Og når man, som denne politikeren mer eller mindre gjorde, svarer ja med referanse til Guds overordnede vilje, så blir det ikke forstått som at Gud makter å snu selv de mørkeste omstendigheter til noe positivt. Det blir forstått som at Gud har behag i disse omstendighetene.

Så spørsmålet som ble stilt er satt opp på en slik måte at uansett hvordan man besvarer det så svarer man feil. Så hva kan man si?

Kanskje noe slikt som dette:

Ærede representant, jeg forstår fra spørsmålet ditt at du ønsker å markere sympati med voldtektsofre, og i den forbindelse spør du om Guds sympati kan måle seg med din; om hans hat for voldtekt er like sterkt som ditt. Jeg kan forsikre deg om at du ikke hater voldtekt like mye som Gud hater voldtekt.

Kanskje du har møtt, eller kjenner noen som har blitt offer for voldtekt, men du kjenner dem ikke som Gud kjenner dem. For han kjente dem før de ble født, og knyttet dem sammen i sin mors liv. Han har skapt hver enkelt av dem i sitt bilde, og hvert overgrep mot en av dem er like mye et overgrep mot ham.

Du kan ikke hate voldtekt like mye som Gud, fordi du ikke er like ren som Gud. Selv om det aldri ville falle deg inn å voldta noen, så bærer du med deg roten til voldtekt i hjertet ditt. Det som skiller deg fra voldtektsmannen er ikke at du har en bedre natur, men at du har bedre impulskontroll. For Jesus lærte oss at å se på en kvinne med urent begjær er å drive hor i hjertet. Og du har selv begjært kvinner du ikke hadde rett til å begjære, og ved det gjort dem til objekter for din egen tilfredsstillelse på din egen måte.

Gud er fullkomment god, og når Gud hater voldtekt så hater han det med et rent og fullkomment hat.

Men helt fra den dagen menneskeheten, med Adam i spissen, valgte å forlate Guds vei, så har Gud, av grunner som bare han selv fullt ut kjenner, gitt oss rom til å trekke oss bort fra ham. Han har valgt å la forskjellige grader av mørke og lys eksistere parallelt med hverandre slik at vi selv kan velge i hvilken grad vi vil det gode eller det onde.

På samme måte som du ikke klandrer lyset for at mørket finnes, kan du ikke klandre Gud for at ondskap finnes, for ondskap er ikke annet enn fraværet av Gud. Men det er likevel klart at dersom lyset skinner i mørket, så kan ikke mørket stå imot det, og Gud kan utslette mørket når som helst han vil.

Men det står klart for oss at Gud, uten å selv ta del i ondskapen, har valgt å tillate dens eksistens for en tid, og la denne tidsalderens mørke stå som bakteppe til en ny tidsalder der all ondskap og urettferdighet skal tilintetgjøres, og de som har gjort urett, enten det er voldtekt eller andre ting, skal få straffen de fortjener, og Guds evige lys skal skinne over alt.

Mens vi lever i denne mørke tidsalderen så har vi et valg å ta. Lys eller mørke. Det gode eller det onde. Liv eller død. Som Bibelen sier,

«Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud.»
Johannes 3:19-21

Ærede representant, loven du tar stilling til i dag er ikke bare et politisk spørsmål, men et valg mellom lys og mørke. Det å beskytte uskyldige barn fra å bli drept fordi de ikke er gode nok i foreldrenes øyne er et veldig lite skritt i retning av lyset. Men å bruke mørket i omstendighetene rundt unnfangelsen til enkelte av disse barna som en unnskyldning til å forankre oss dypere inn i mørket ved å fortsette nedslaktingen av de uskyldige vil være beviset på at du elsker mørket framfor lyset, og at din erklærte sympati for en liten undergruppe av de som lider i dette mørket ikke er noe mer enn politisk posering.

Ja, noe slikt kunne han i etterpåklokskapens lys ha sagt. Og om representant George Faught er som meg, så kom han sikkert til å tenke på det litt senere samme dag, når det var for sent å si det. Men kanskje neste gang…

Kommentarer