Ateistens problemer

28. juli, 2017 av

Jeg liker ateister. De er ofte engasjerte og skyr ikke unna de dypere og vanskelige temaene. Så hvis du er ateist så håper jeg du vil bli med på denne serien og at du ikke føler deg påkjørt, overkjørt eller forbikjørt. Når det er sagt så vil det bli delt ut et par vennlige verbale slag i håp om å treffe på-knappen til hjernen din. 😉

Denne serien skal altså handle om ateisme og vi skal se på hvordan det ateistiske verdensbildet ikke henger sammen. På den andre siden skal vi se hvordan det kristne verdensbildet gir mening og forklarer alt, og hvordan alle ting henger sammen i Jesus.

For det er i ham [Gud] vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’” Apg. 17:28

Jeg vil hevde at hvis man fornekter Gud så må man faktisk fornekte rasjonalitet, moral, meningen med livet, menneskets verdi og menneskets håp. Hold an hesten og ikke skyt meg ennå, men bli med videre. Dette vil bli utdypet i denne og senere artikler.

I denne artikkelen skal vi se på ateistens første problem, nemlig den ateistiske bekjennelsen.

Selvmotsigende bekjennelse

Den vanlige vestlige ateist har et materialistisk verdensbilde, og tror ikke på noe immaterielt som en gud, men bare på materien.

«Materie, fellesbetegnelse for det som har utstrekning, størrelse og form, samt masse, vekt, bevegelighet og fasthet. For at noe skal regnes som materie må det gjerne også kunne observeres, måles og oppdeles. I filosofien og vitenskapens historie har begrepet vært brukt om den fysiske virkelighet som motsetning til det åndelige.» Store norske leksikon

Det vil si at ateisten tror at materien er det eneste som eksisterer for det kan vi bevise ved vitenskapelig forskning og etterprøving. Derfor sier ateisten typisk:

«Jeg tror bare på det som kan bevises vitenskapelig.» Problemet med den bekjennelsen er tresidig.

1) Selvmotsigelse

For det første er det materialistiske verdensbildet i seg selv ikke-materialistisk, og som andre verdensbilder så kan det ikke bevises empirisk. Man kommer ikke frem til det verdensbildet som et resultat av forskning fordi nettopp det verdensbildet faller utenfor rammene for menneskelig empirisk forskning. Det materialistiske verdensbildet er ikke-materialistisk, det er metafysisk. Det er en filosofi, en ideologi eller en … religion. Så allerede i sin materialistiske bekjennelse motsier ateisten seg selv med et ikke-materialistisk konsept om virkeligheten. For det er nettopp det ikke-materialistiske ateisten prøver å forsvare seg mot, men så tyr han til det for å forsvare seg mot det.

Se for deg en boks. Oppi den boksen har du bare materie. Du har jord, planter, vann, ting og tang og tare og mye mer! Vet du hva du ikke finner oppi denne boksen? Ateistens filosofi om at han bare tror på det som er i boksen. Det tankesettet finner du ikke oppi materie-boksen. Det er utenfor boksen. Som igjen vil si at hvis ateisten hadde vært konsekvent så hadde han ikke godtatt den filosofien, for hans filosofi godtar det ikke. Ateisten klarer dermed ikke logisk å redegjøre for sin egen filosofi. Han må bryte med sin materialisme for å begrunne sin materialisme ideologisk.

Allerede i sitt utgangspunkt og fundament motsier ateisten seg selv. Hans filosofi er selvmotsigende og selvdestruerende.

Det er fornuftig å tro på det man kan erfare og etterprøve, men det er verken rasjonelt eller konsekvent å utelukke alt annet, for ved å gjøre det så motsier man seg selv siden det materialistiske verdensbildet er immaterielt og ikke etterprøvbart.

2) Overtro på menneskelig erfaring

For det andre blir realiteten og det vi kan tro på begrenset til menneskelig erfaring. Hvis ikke mennesket kan observere og forske på noe så eksisterer det ikke. Det kan med rette sees på som en hovmodig holdning der mennesker leker allvitende gud, men feiler stort. For hvor mye vet vi? Hvis vi tar all kunnskap i universet og setter det som 100%, hvor mye av dette vet vi? Estimat: Langt under 1%.

Ateisten tror bare på det han kan erkjenne og erfare gjennom sine egne fem sanser. Ateisten begrenser dermed virkeligheten til egen erfaring og mulig menneskelig erfaring gjennom etterprøvbar forskning.

3) Lukket sinn

For det tredje har ateisten med sin selvmotsigende bekjennelse allerede i utgangspunktet utelukket det overnaturlige.

– Gjorde Jesus vann om til vin?

– Nei, fordi mirakler skjer ikke.

– Hvordan kan du utelukke alt overnaturlig?

– For det er bare det naturlige som eksisterer.

– Hvordan vet du det?

– For det er bare det vi erfarer.

– Men disiplene til Jesus erfarte noe annet.

– Nei, for mirakler skjer ikke.

Dermed blir for eksempel de tydelig mirakuløse Jesus-profetiene (Jes. 53) tilbakevist ved ateismens materialisme, uten at man engang ser på saken. Konklusjonen er tatt på forhånd og vitnene bes om å tie for det de sier kan ikke stemme.

Alle har en naturlig tendens til å forklare ting ut i fra ens eget verdensbilde. Dermed er det begrenset hvilken nytte mirakler har fordi ateisten ofte allerede har en grunnleggende vantro og flere alternative forklaringer (Luk. 16:31).

Så min påstand er at de ikke-nøytrale ateistiske brillene hindrer folk i å se ting som de er, samtidig som de lurer dem til å se feil. Og når dette ateistiske verdensbildet ikke ser ut til å kunne forklare verken seg selv eller verden tilstrekkelig så bør man kanskje åpne seg opp for andre alternativer?

4) Et hellig alternativ

Den ateistiske båten kan ikke flyte på rasjonalismens hav, for ateistene selv lager hull i skroget og senker den. En båt som flyter og som vil forbli flytende er den kristne. Og vi vil ha så mange som mulig over her!

Kristne kan redegjøre for det immaterielle, det filosofiske og religiøse og får dermed ingen problemer med sin bekjennelse: “Jeg tror på Gud, og i det lyset gir verden mening.” Dette skal vi utdype i følgende artikler.

For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram.” Rom. 1:19

Kommentarer