Agnostikerens problemer

5. august, 2017 av

Her på Omvendt har Martin Hjellvik nylig dratt i gang en serie om ateisme. Relatert til dette vil jeg i denne artikkelen dra frem problemene med agnostisisme, læren om at man ikke vet om det finnes en gud.

I motsetning til den ofte mer aggressive og skråsikre ateisten er agnostikeren en skeptiker som sitter på gjerdet, midt mellom ateisme og alle slags religioner. Slik sett virker han mer ydmyk enn ateisten. Og mange synes også at han virker mer ydmyk enn kristne.

Derfor får agnostikeren problemer med moral

Det er bare ett problem. Ved å hevde at man ikke kan vite om det finnes en Gud fraskriver man seg ansvar. Og man blir «fri» til å leve akkurat slik man vil. En norsk statsborger som sier at han ikke vet om det finnes noen norsk lov tror selv at han ikke trenger å leve etter norsk lov. Nå sier jeg på ingen måte at agnostikere automatisk lever svært umoralsk. Men man frasier seg selv ansvar for å tro og å leve slik det gir mening ut fra den verden vi lever i.

Skal agnostikeren være konsekvent må han også være en relativist. De fleste agnostikere betviler sterkt Guds eksistens fordi en tenker at en ikke kan bevise Gud empirisk, altså gjennom menneskelige sanseeksperiment. Men det er også umulig å bevise moral empirisk. Hvordan beviser du at en ikke skal drepe, lyge, stjele eller baksnakke? Etter trange vitenskapelige krav som man bruker i møte med Guds eksistens er det heller ikke mulig å bevise moral og etikk.

Så om det er usikkert om det finnes en Gud er det også usikkert om det finnes en moral, noe som er rett, noe som er galt. Dermed er det også usikkert om man egentlig kan fordømme holocaust. For det går jo strengt tatt ikke an å bevise at det Nazi-Tyskland gjorde var galt?

«Men alle forstår jo at holocaust var galt!», vil noen kanskje innvende. Nei, alle forstår ikke at holocaust var galt. Hva som er rett og galt i menneskers øyne forandrer seg i stor grad gjennom tidene og i ulike kulturer. På 1930-tallet i Tyskland og Italia var grov rasisme greit og ble utført av staten. Svært mange mennesker trodde på dette og forstod ikke at det var galt.

Heldigvis er de fleste ateister og agnostikere humanistiske i sin moral. De tenker altså at man generelt sett skal beskytte mennesket og at alle mennesker (i alle fall etter fødsel) har lik verdi. Men de har ikke noe grunnlag for det, med tanke på at de enten fornekter eller betviler at det finnes en Gud og at livet har en dypere mening.

At moralen til en agnostiker logisk vil være på gyngende grunn viser seg også i hvor selektiv den er. De fleste avskyr holocaust, mener at stjeling og lyving er galt, men tenker derimot at det er uproblematisk å ha sex med hvem man vil. De fleste ser heller ikke at dette er en selektiv moral. Hvorfor er det ene galt og det andre rett? For de fleste blir svaret at «det er slik fordi jeg synes det.» Med andre ord, du baserer din egen moral på hva du selv føler er rett og galt. Og menneskers følelser og tanker er meget forskjellige. Hva sier du da i møte med en som mener at rasisme er greit? Da kommer du ikke lenger enn at du synes det er galt, og tenker at andre også burde ha sett det.

Men hvorfor føler du at noe er rett og galt? De fleste agnostikere har en sterk rettferdighetssans og reagerer med avsky i møte med det de opplever som ondskap. Men hvis det er usikkert om livet har noe dypere mening, om det er usikkert at Gud eksisterer, og at det finnes en dom etter døden, hvorfor bryr du deg da så sterkt om rett og galt?

«Menneskers moral er et resultat av evolusjonære prosesser, vi har lært at en måte å leve på er bedre enn en annen for å bringe menneskearten videre.», tenker noen. Men da har man ikke forklart mer enn hvorfor man har moralske følelser. Man har altså ikke gjort rede for hvorfor det faktisk finnes noe som er rett og galt. Rett og galt blir dermed redusert til mekanismer som har bidratt til menneskeartens overlevelse. Derfor kan man ikke si til en terrorist at det han driver på med faktisk er galt, det er bare destruktivt for menneskeartens overlevelse. Men hvorfor er menneskeartens overlevelse viktig om vi kanskje bare er tilfeldige skapninger, bare litt mer videreutviklet enn dyr?

Nettopp det at du føler at noe virkelig er galt og at noe virkelig er rett bør lede deg til konklusjonen om at det finnes en som har skapt deg, som innprentet en samvittighet i oss. Nesten alle ateister og agnostikere baserer livet sitt på det man tror er moralske sannheter, uten at en på noen måter kan bevise dem empirisk. Likevel bare vet en at det er sant. Men om disse sannhetene som man i sitt indre er så overbevist om ikke kan forklares uten troen på en Gud, er det ikke da mye mer sannsynlig at det faktisk finnes en Gud?

Det er én ting å ærlig oppleve livets store spørsmål som vanskelige, og søke å finne sannheten, men erkjenne at man ikke har funnet den nå. Det er en annen ting å leve hele livet sitt med en uttalt uvitenhet i spørsmålet om Guds eksistens. For det er også et valg – og vil du virkelig basere livet ditt på et dogme om at det er usikkert om det finnes en Gud, usikkert om det finnes rett og galt og usikker på om det finnes en mening med livet? Er det noe å bygge hele livet sitt på?

Hvis du lenge har tenkt at du er usikker på om det finnes en Gud, eller om det egentlig har noe å si, så trenger du ikke lenger sitte på gjerdet. Har du virkelig tenkt å utsette spørsmålet om livet har en dypere mening, om det skal komme en rettferdig dom, mens du hver dag handler i sterk overbevisning om at noe er rett og galt, selv om du ikke kan bevise det?

Hvorfor agnostikeren kan hoppe ned fra gjerdet

Her er noen gode grunner til å hoppe ned fra gjerdet og begynne å virkelig leve.

  1. Guds eksistens forklarer verden bedre. Hver dag ser du en vakker verden som umulig kan være tilfeldig, men som vitner om en vakker og vis Skaper.
  2. Guds eksistens forklarer bedre rett og galt. Å kritisere urettferdighet samtidig som en betviler Guds eksistens er som å kritisere noen for å tenke ondt om andre og samtidig kritisere at det finnes noe som heter tanker, for man har jo aldri empirisk bevist dem. Ved å tro på Gud har du derimot en god grunn til å stå opp for rettferdighet.
  3. Guds eksistens gir håp om rettferdighet. Vi har vel alle opplevd sinne, frustrasjon og en følelse av håpløshet når vi ser hvor ond denne verden er. Hvis Gud ikke eksisterer, er dette livet alt som er, før vi for alltid forsvinner. Dermed er det tusenvis av mennesker som har voldtatt og drept andre som aldri vil bli stilt ansvarlig og bli dømt for sine handlinger. Det finnes mennesker som har brukt livet sitt på å mishandle andre mennesker og selv levd i luksus. I følge ateismen skal disse aldri få noen dom. Det ondes problem er et problem for ateisten som sier at det ikke er noen dom, ikke for en kristen som lengter etter Guds rettferdige dom. Hvis du er agnostiker trenger du ikke lenger være usikker på hva som skal skje, for alle mennesker skal en dag få en rettferdig dom (Romerne 2:6).

Det ondes problem er et problem for ateisten som sier at det ikke er noen dom, ikke for en kristen som lengter etter Guds rettferdige dom.

Denne rettferdige Guden er så rettferdig at selv du, som nok anser deg selv for å være rimelig moralsk, har grunn til å frykte, fordi også du har syndet. Og synden krever straff. Men Gud, som er rettferdig, er samtidig nådig. Derfor sendte han sin egen Sønn, Jesus, for å dø for våre synder. Beviset på at Jesus var Guds sønn, var at han faktisk stod opp fra de døde.  Ved å erkjenne din synd og å tro på ham trenger du ikke lenger være redd eller usikker på døden. Fremtiden din vil bli meningsfull, fri fra uvitenhet om livets viktigste spørsmål og konsistent med hva du allerede vet er rett og galt.

Er du klar for å leve?

Kommentarer