Når pastoren leder sauene utfor klippen

2. oktober, 2017 av

To historier har den siste tiden fått meg til å tenke på disippelskap og ledelse. Den første var en personlig erfaring jeg gjorde meg for litt tilbake. Den andre nå nylig fra media. Siden det bare er rett og rimelig etter bibelske modeller på ledelse at de siste skal bli de første, så deler jeg denne siste historien med deg først. 

Carl Lentz. Jeg fikk med meg, som de aller fleste andre, at Justin Bieber hadde avbrutt sin turne nylig. Forklaringene virker å være noe sprikende, men en ting er sikkert: Han søkte tilflukt hos sin gode venn Carl Lentz, pastor for Hillsong New York. Bieber ser ut å være på en åndelig reise, i det minste de siste bieber and lentzårene. Hans ord og liv er stadig mer kjennetegnet av utsagn om Gud og Hillsong. Om dette er tegn på en ung manns vei til å bli frelst, så er det ingenting bedre. Enhver sjel som blir frelst er et fantastisk vitnesbyrd om Guds nåde og godhet i Jesus Kristus, enten det er en rik og berømt i New York, eller et fattig og glemt barn i en slum i Rio de Janeiro.

Men det jeg så hørte rykter om, og i tillegg bildene som er kommet ut om disse to sammen på blant annet en bar, har i stedet skapt bekymring for Biebers tilstand og i hvilken grad han blir ivaretatt av pastor Lentz. Jeg mener man bør være forsiktig å dømme i saker hvor vi har lite informasjon og dette er helt klart en av de. Jeg skal derfor holde tilbake kritikk til historiene og bildene eventuelt blir bekreftet eller avkreftet. Det minnet meg derimot på hvor viktig og alvorlig den kristnes rolle som leder er, uavhengig av nivået en leder på.

Lykkejegeren David. Så til den selverfarte historien min. For en tid tilbake besøkte jeg en menighet i byen min fordi min sønn i tenårene ønsket å høre en kristen «ledelsesguru». De fleste til stede var unge kommende eller allerede ledere på forskjellige nivå, og også noen mer voksne. Tilsammen var det en ganske stor gruppe samlet. Denne lederen deler så en del prinsipper om kirke og kirkevekst. Et av disse illustrerer han med blant annet å vise til den bibelske historien om David og Goliat.

Jeg tror David egentlig ikke var så ren i sine motiver når han tilbød seg å slåss mot Goliat. Istedet ville han ha prisen kongen tilbød han og siden han var så vant til å slåss mot både bjørner og løver for å forsvare sauene, så visste han at han kunne slå Goliat. (Fritt gjenfortalt).

Alle som har lest historien vet at Bibelen ikke sier noe slikt om David og hans motiver. Heller ikke er det særlig troverdig. Å slåss mot løver og bjørner er ikke i nærheten av å møte en kjempe av en mann som er en elitesoldat, har det beste utstyret og sannsynligvis har drept mange soldater langt dyktigere enn David, en unggutt totalt uerfaren med krig. 


Flere ting ble sagt som jeg var grunnleggende uenige i og som jeg mener strider med hva Bibelen selv lærer, men det som gjorde at akkurat dette stod ut, kom frem da jeg et par måneder senere hørte en podcast fra et av denne menighetens ungdomsmøter. En av lederne der talte om David og akkurat denne historien ble gjentatt.

Så det som i beste fall var en forvrengning, i verste fall en forfalskning, av en bibelhistorie, ble først forkynt til en gjeng unge, som igjen ikke bare tror på dette, men som også videreformidler det fra talerstolen til andre unge og lettpåvirkelige kristne, som igjen da senere kanskje vil tro og formidle dette videre. For ikke å snakke om at du en dag vil møte David i himmelen og må forklare for han hvorfor du antok det verste om han uten noe som helst grunnlag – kleint!

Det er alltid minst to sider til det du sier. Det er det du sier, så er det det du sier noe om. 

Om jeg sier til deg at Kurt er en unnasluntrer og en svekling, så sier ikke det bare noe om Kurt, men det sier like mye om meg og mine holdninger. Så en forkynner lærer deg både det han sier direkte og det han sier indirekte, altså det som ikke uttales, men som driver det han sier. Så når en du respekterer og stoler på vrir og vender på Guds Ord, så lærer du også at det er greit å gjøre dette for å oppnå et mål, en hensikt. For å få fram et poeng.

Som leder må du gjenkjenne at du har et enormt ansvar for de menneskene som lytter til deg og ser opp til deg. Bibelen lærer oss at vi skal holdes ansvarlig for hvordan vi leder og lærer, og at vi skal dømmes strengere. Jesus selv advarer oss om at å villede en av hans minste og svakeste med vår lære og våre liv er svært alvorlig. Han sier at det ville vært bedre om vi heller hadde blitt drept på grusomt vis før det hadde rukket å skje! Nettopp fordi dommen til den ansvarlige er å møte Guds rettferdige vrede. (Matt 18.5-10 – legg merker til sammenhengen mellom å lede på avveie og det å kappe av sin arm om den lokker til synd, eller stikke ut øye om det lokker deg, så du kan bli frelst).

Som disippel må vi alltid minnes på at det er Jesu disipler vi kalles til å være, ikke menneskers. Det er innen visse miljøer en veldig forherligelse av kristne ledere og forkynnere som er veldig usunn og farlig. Samtidig som vi erkjenner at Gud bruker mennesker i våre liv, så er det én som setter standarden og som er vår Hyrde, vår Pastor og vår nummer En –  nemlig  Jesus. Det finnes ingen erstatning for å studere Jesu liv og lære gjennom nøye og kontinuerlig lesning i Bibelen. Dette innbefatter også Det gamle testamentet, som peker fram mot han. Han som David er et bilde på, Goliat er djevelen, mens vi er å finne blant de feige og fryktsomme israelerne. Husk at Jesus underviste disiplene sine om hensikten med hans liv, død og oppstandelse basert på GT (Luk 24.25-27). Dette er ingen erstatning for å bruke tid med han i bønn så du lærer å høre Hyrdens røst. Ingen ungdomsleder eller pastor er ment å være din sjef og herre. Den plassen er forbeholdt Jesus alene.

Mennesker vil svikte, også din pastor og andre ledere og mennesker du har tillit til. Men Jesus svikter aldri. Er din tro bygget på det du hører på ungdomsmøtene, din pastors ord, eller hva din favorittforkynner sier, da er troen din overfladisk og bygget på sandgrunn. For mens mennesker feiler, svikter og dummer seg ut, er Jesus den eneste som forblir stødig. De eneste ord du kan virkelige stole på for din sjel, er Guds ord, funnet i Bibelen.

Og mens vi venter på nyheter om hvordan det går med Justin Bieber, la oss be for han og Carl Lentz; at Bieber får finner fred med Gud, og at Lentz at han måtte være et redskap i Guds hender til å hjelpe Bieber dit Gud vil ha han.  Og la oss også huske på at vi alltid kan gå til Jesus når det stormer rundt oss og vi har mest lyst å gi opp.

Som profeten Mika sa det så treffende for rundt 2700 år siden:

Tro ikke på en kjenning, stol ikke på en venn! For henne som ligger i din favn, må du vokte din munns dører! For en sønn forakter sin far, en datter setter seg opp mot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor, en manns husfolk er hans fiender. Men jeg vil speide etter Herren, vente på Gud, min Frelser. Min Gud vil høre meg! – Mika 7:5-7.

 

Kommentarer