Fristelse og den som frister

18. oktober, 2017 av

Matteus 18:6-10

«Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved!»

 

I Matteus 18:6-10 fordømmer Herren Jesus verden med de fristelser og forførelser den fører med seg. Men videre så fremlegger han at disse fristelsene er ikke til å unngå. Vi kan faktisk ikke unngå de menneskene som fremmer synden som livsstil, det er nemlig umulig (1 Kor 5:10). Hver dag møter vi dem, og vi er nødt til å forholde oss til dem. Når en går på videregående eller høyere utdanning, så opplever mange å bli utstøtt dersom en ikke føyer seg til å gjøre de umoralske gjerningene de andre gjør. Det kan være alt fra skitne spøker, fyllefest, aksept for valg av livsstil, seksuell umoral og mer. Presset kan være tungt og krevende, og vi roper i vårt indre, «om jeg hadde vinger som duen! Da ville jeg fly bort» (Sal 55:7). Det er ikke mye vi kan direkte gjøre med våre medstudenter, men det er mye vi kan gjøre med vår indre krets. Det er to ting jeg vil fremheve fra disse passasjene. Det ene er en advarsel, og det andre er en instruks.

Advarselen

Jesus, den gode Hyrden, gir oss en kraftig og tydelig advarsel. En advarsel til dem som fører andre inn i synd.Til tross for dagens  kristendom, så forbanner han dem. Det ville vært bedre for dem å ha en kvernestein rundt halsen og bli kastet ut i havet, enn at de fører noen av hans små barn inn i synd. Det ville vært bedre for deg å ikke være født enn at du fører en bror eller søster i troen inn i synd. Jesus tar ikke lett på dette, for han har en sjalu kjærlighet ovenfor sitt eget folk, og ønsker dem kun deres beste. Noe synden ikke er. Dersom vi ikke ønsker at våre søsken faller i synden på grunn av oss, så må vi ydmyke oss og gjøre oss kjent med Herrens veier. «Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes …» (Rom 12:2) Søke lærdom fra eldre kristne som har Skriftene som sin regel for livet.

Instruksen

Dersom det er noen eller noe som fører oss inn i synd, så gir den medlidende Jesus instruks for hvordan vi skal forholde oss til det. Han forteller oss, «Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg!» Hugg det av sier han, og kast det fra deg. Det kommuniserer aggressivitet og målrettethet. Herren tar i bruk det en kaller en hyperbol, et overdrevet bilde for å fremme et poeng. Altså, hugg av det som ligger deg mest kjært hvis det fører deg i synd. Bryt alle bånd og assossiasjoner.  Jesus lærer at det er bedre å miste en del av seg selv her på jorden, enn å miste hele deg selv inn i fortapelsen. Apostelen Johannes får frem at «den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg.» (1 Joh 2:15-17)

Livet

Vi har ikke en Gud som ikke har erfart det å bli fristet å presset, tvert imot, Jesus er «prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.» Av den grunn kan vi tre frem for hans nådefulle trone, og be om hjelp til å leve det liv han har kalt oss til (Heb 4:14-16). Men har det seg sånn at du har ført en troende inn i synd, så oppsøk vedkommende å be om deres tilgivelse (Matt 5:23-24). Snu deg vekk fra slike veier, hugg det livet av, og kom fram for Jesus å bekjenn din skyld og motta tilgivelsen som er i ham alene.

«Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.»

1 Johannes 2:1-2

Kommentarer