4 poeng i lignelsen om den barmhjertige samaritan du ikke må gå glipp av

24. oktober, 2017 av

Du har hørt og lest den før. Lignelsen om den barmhjertige samaritan (Lukas 10:25-37) er en av de mest kjente fortellingene Jesus fortalte, som også mange ikke-kristne kjenner til.

Hva sitter du igjen med etter å ha hørt og lest den flere ganger? Kanskje at vi skal være gode og barmhjertige mot andre? Eller at Jesus er vår barmhjertige samaritan som reddet oss i vår nød? Begge disse poengene er sanne, men nå vil jeg ta deg med dypere inn i lignelsen slik at du kan se hvor dyp og relevant den er for oss i dag.

 

  1.   Nestekjærlighet handler ikke om å være grei og snill men om å se etter muligheter for å elske andre.

I forkant av lignelsen møter vi en lovkyndig som spør Jesus hva han skal gjøre for å arve evig liv. Jesus svarer med å referere til loven, som sa at han skulle elske Gud av hele sitt hjerte og sin neste som seg selv. Dermed spør den lovlærde i vers 29 hvem som er hans neste, og Jesus svarer med lignelsen om den barmhjertige samaritan.

I avslutningen av lignelsen spør Jesus den lovkyndige hvem han syntes viste seg som en neste for mannen. La du merke til hvordan Jesus har skiftet den lovlærdes fokus fra å være «Hvem er min neste?» til «Hvem synes du viste seg som en neste for ham som falt blant røvere?» Å elske sin neste handler altså ikke om veldefinerte grenser for hvem en har ansvar for å elske. Det handler derimot om hvordan man kan vise seg som en neste for dem en møter på sin vei.

Dette blir også uttrykt i Mathias Orheims sang, Kvardagskristen vil eg vera:

 

Sjå, der kjem ein sjuk og fattig,

Der kjem ein som spør om råd,

Der ein sviken, der ein hatig,

Her er nok for offerdåd.

 

  1.   Vår neste går helt på tvers av etnisitet og religion.

Fariseerne definerte «neste» til å være deres landsmenn, og i noen tilfeller ikke alle ens landsmenn en gang, men bare de blant deres landsmenn som levde rett. Når da Jesus gjennom lignelsen forteller om en samaritan som elsket en jøde, og gjør dette til et eksempel på nestekjærlighet, blir det et veldig sterkt uttrykk for hvordan kjærligheten skal vise seg på tvers av etnisitet og religion.

Dette er verdt å tenke på for vår del, der vi kan møte mennesker vi fort kan tenke negativt om, på grunn av deres personlighet, eller til og med fordi de er muslimer eller ateister. Er vi villige til å vise en offervillig kjærlighet i møte med disse?

 

  1. Vi har ingen gode unnskyldninger for å la være å elske de rundt oss

I lignelsen forteller Jesus at både presten og levitten så den forslåtte mannen, men gir ingen begrunnelse for hvorfor de gikk forbi. Vi kan likevel tenke oss til at de kunne hatt sine «gode» grunner.

De kan ha følt at de var for travle, spesielt siden de hadde prestelige oppgaver å utføre i templet, som jo var mye viktigere enn å hjelpe mennesker. Kanskje var de pengekjære og fryktet at det kunne bli dyrt å ta seg av mannen. Eller så kan de ha fryktet for å ha blitt offer for ransmenn selv ved å stoppe opp for mannen.

 

Presten kan ha hatt en spesiell «god» grunn til å ikke hjelpe den halvdøde mannen. Loven lærte at presten ville blitt uren ved å komme i kontakt med en død, og presten kan ha vært redd for at mannen enten var død, eller kom til å dø. Uavhengig av deres motivasjon kan vi kjenne oss igjen i at vi kan bruke alle slags unnskyldninger for å forbli passive i møte med mennesker i nød.

Grunnene for ens handlinger eller mangel på handlinger kan være mange, men spørsmålet er hva en faktisk gjør, hvordan en viser seg som en neste. Hvilke unnskyldninger bruker vi for å ikke virkelig elske vår neste?

  1. Elsk din neste selv om du ikke blir sett av andre.

Den barmhjertige samaritan ble trolig ikke sett av mange, men tok selv initiativ til å hjelpe den lidende fordi han fikk inderlig medynk med ham. Mens Jesus andre steder kritiserer fariseerne for å gjøre gode gjerninger for å bli sett av andre mennesker (Matt 6:1), ser vi her et eksempel på en som elsker sin neste på tross av at det ikke var andre i nærheten. Motivet ser ut til å ha vært at han fikk inderlig medynk med ham (Luk 11:33).

Det vil alltid være en fristelse for mennesker å bli motivert ved at andre ser en, men vi skal ikke være øyentjenere, men heller Guds tjenere, som ser på det å tjene andre mennesker som å tjene Gud. Vi har godt av å øve oss opp i å gjøre gode gjerninger som ingen andre ser.

Hvor mange av de gode gjerningene du gjør hadde du fortsatt med i samme iver, dersom ingen andre enn Gud hadde sett at du gjorde de?

 

Kommentarer