Hva bør du gjøre når du ikke føler at du når opp?

18. november, 2017 av

«Jeg er god nok!» «Jeg er vakker, uansett hva andre sier.» «Jeg har en flott kropp.»

Slik driver mange, spesielt ungdom, og forsøker å psyke seg selv opp foran speilet.

Men er dette virkelig den frigjørende løsningen for «generasjon prestasjon»? Har ikke ungdommer holdt på slik i mange år, uten at presset til å prestere, depresjon og stress hos ungdommer har gått ned?

Slike bekreftelsesutsagn som tusenvis av ungdommer holder på med hver dag foran speilet bidrar egentlig bare til å bekrefte det underliggende problemet. I utsagnene om at en er god nok, vakker nok og har en flott kropp ligger det antakelser om at disse kriteriene er veldig viktige. Man bekrefter kulturens standard for hva som virkelig betyr noe, og prøver å overbevise seg selv om at man når opp til standardene.

Man bekrefter kulturens standard for hva som virkelig betyr noe, og prøver å overbevise seg selv om at man når opp til standardene.

Å prøve å bytte ut de negative tankene med positive tanker høres i utgangspunktet ut som en god idé, men disse tankene klarer som regel ikke å overbevise vedkommende om at en faktisk når opp til standarden. I alle fall ikke hvis den ytre verden forteller deg noe annet.

Hvis den svært viktige standarden for tenåringsjenter er å se ut som en supermodell og samtidig ha toppkarakterer og mange venner, men man objektivt ikke når opp til denne standarden, hjelper det lite å forsøke å overbevise seg selv om dette.

Finnes det en annen løsning?

En gang skulle jeg og familien kjøre opp på fjellet i påsken. Påsken var seint på året, og siden våren var kommet, hadde vi allerede byttet til sommerdekk. På fjellet ble vi derimot møtt med snøvær og nullføre. Det hele endte med at vi mistet grepet i en nedoverbakke, og jeg svingte frem og tilbake for at vi skulle unngå å havne i fjellveggen.

Heldigvis unngikk vi å krasje, men vi ble en erfaring og noen hjerteslag rikere. På samme måte som det å kjøre med sommerdekk på nullføre kan få fatale konsekvenser kan det å bruke feil standarder få katastrofale konsekvenser. Hvis du lever som om det avgjørende i livet er å få så og så gode karakterer, å bli så og så populær og vakker, så vil du bli knust dersom du ikke når opp til denne standarden.

Problemet er avgudsdyrkelse. Man har plassert noe i sentrum som ikke skal være i sentrum. Å få gode karakterer, å være populær og vakker kan være bra det, men problemet blir når det blir noe av det viktigste i livet. Da baserer man sin identitet på om man når opp til disse standardene.

Evangeliet frir deg fra slike ødeleggende avguder som ingen andre livssyn kan. Evangeliet knuser kulturens standarder for hva som er viktig. Dersom Gud ikke eksisterer så er det ikke så unaturlig å basere sin identitet på det andre også tenker er veldig viktig.

Hvis dette livet er alt, så er kanskje karriere, popularitet og skjønnhet noe av det viktigste som finnes. Og da vil du også bli drevet av skyld og skam for å ikke nå opp til disse idealene. Eller kanskje en frykt for å miste det dersom du nå føler at du når opp.

Dersom det derimot finnes en Gud som har skapt deg og gitt deg en identitet som hans elskede barn, da kan du også erkjenne at Gud er sentrum. Hva han har gjort og sagt er det sentrale, ikke hva andre tenker er viktig.

Hvis du feiler på en eksamen så er det ikke verdens undergang, fordi Gud har kontroll, og en plan med livet ditt. Hvis du ikke ser ut som en supermodell så er også det helt greit, for skjønnhet forgår, og andres beundring er ikke verdt å leve for. Det finnes noe høyere å leve for. En Gud som både har skapt deg og sendt sin Sønn for å dø for deg, slik at du kan leve et liv uten skyld og skam.

Neste gang du ikke føler du når opp trenger du ikke prøve å psyke deg opp med alle slags bekreftelser om at du er god nok. Kutt ut alle vilkårlige standarder som blir til avgudsdyrkelse. Gled deg over at med Gud som sentrum, er du fri fra alle slags destruktive forventninger. Du kan hvile i at det er ekstremt mye som er uviktig, og kun noen få ting som virkelig betyr noe. Og det viktigste er å ha Gud i sentrum, for da faller også alle andre ting naturlig på plass, der de hører hjemme.

Å jobbe for gode karakterer blir bare viktig på den måten at du ønsker å ære Gud ved å gjøre så godt du kan, ut fra de evnene som er gitt deg.

Å uttrykke skjønnhet blir bare viktig på den måten at du ønsker å ære Gud ved å hvile i at Gud har skapt deg slik du er, uten at du trenger å bekymre deg over at du ikke er som alle andre.

Å være populær blir bare viktig på den måten at du ønsker å leve et liv i kjærlighet til Gud og din neste, og ikke være til unødvendig anstøt, og dermed vil en del sette pris på deg.

En dag skal alt settes i den rette stand. Men du kan allerede nå få mye i livet ditt i den rette stand dersom Gud får være sentrum.

 

Kommentarer