Kristi amputerte lemmer

Kristi amputerte lemmer

29. november, 2017 av

Er en fot en fot selv om den ikke sitter fast i en kropp? Teknisk sett er svaret ja. Og på samme måte er det teknisk sett mulig å være en kristen uten å tilhøre en menighet. Men det er ikke mye en fot kan gjøre på egen hånd, ettersom føtter ikke har en egne hender å gjøre det på.

Det meste som er verdt å gjøre krever en tilnærmet komplett kropp, og slik er det også på det åndelige planet. Første Korinterbrev 12 forteller oss at vi er lemmer på kristi kropp, og advarer oss mot to fallgruver. Den første er å forakte sin egen rolle i legemet fordi den er mindre synlig, eller lavere aktet enn andres rolle. Den andre er å opphøye seg selv til en posisjon der du ikke behøver de andre lemmene.

Det er spesielt sistnevnte gruppe jeg henvender dette til. De som Paulus tar for seg i vers 21:

Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke! – eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere!

Når han sier det slik er det vanskelig å være uenig. En kroppsdel alene kan ikke utføre en oppgave som krever en hel kropp. Øyet kan se, men hvis det ikke ser at hånden er nødvendig for å gripe så har det kanskje blitt litt nærsynt. Og hodet kan tenke, men om det tenker å gå noe sted uten føtter så har det kanskje ikke tenkt langt nok.

Gud har gitt hver enkelt av oss nådegaver til bruk i menigheten. Som Paulus sier i konklusjonen til avsnittet om Kristi legeme:

Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem? 

1. Korinter 12:28-30

Mye har blitt sagt om hva de forskjellige nådegavene innebærer og hvordan de eventuelt utarter seg i dag, men kanskje de viktigste ordene i disse versene, og de som ikke alle legger merke til, er de første: “Og Gud satte i menigheten”

Fra disse ordene vet vi to ting: For det første at gavene er gitt til bruk i menigheten, og for det andre at enkeltpersonene som forvalter disse gavene har blitt satt i menigheten av Gud.

Om den Hellige Ånd bor i deg så har Gud gitt deg en rolle i menigheten. Du er et lem. Og lemmer er ment å være deler av en kropp.

Om du ikke tilslutter deg en menighet kan du bli et øye som ser, men ikke kan gjøre noe med det. Du kan bli en hånd som gjør mye uten å vite hva som bør gjøres og hva resultatet er. Du kan bli en munn som alltid roper men sjelden har noe å si. Men du kan ikke bli en balansert kristen med alle nådegavene du behøver for å være virksom i Guds rike. For Gud gjør ikke sitt verk i verden i dag gjennom enkeltpersoner men gjennom menigheten; Kristi legeme. Det betyr ikke at du ikke kan gjøre noe som helst på egen hånd. Men du kan aldri være så effektiv alene som du kan i en menighet.

Menigheten er en organisme som er større enn summen av delene. Der jern skjerpes ved jern og menn slipes ved å omgås hverandre (Ordspr 27:17). Der vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger (Hebr 10:24) Der vi formaner og oppbygger hverandre innbyrdes (1Tess 5:11)

I Romerne 12, innleder Paulus sin formaning om å tjene hverandre i menigheten med disse ordene:

For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn en bør. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.

Rom 12:3

Et avmålt og sindig selvbilde betyr at vi ser vår avhengighet av andre kristne. Gud har ikke tilmålt deg mer tro enn det. Om du tenker høyere om deg selv er ikke det en tro som Gud har tilmålt deg. Den troen har du i så fall tilegnet deg via andre kanaler.

Det er ikke alle som har like stor mulighet til å være en del av en menighet. Spesielt i et så sekularisert og tynt befolket land som Norge. Men det er ikke en tilstand vi kan slå oss til ro med.

Og jeg håper, dersom du er av disse amputerte lemmene, at du føler en viss utilfredshet med situasjonen. Kanskje det kan føre til at du søker deg til en eksisterende lokal menighet som i sin ufullkommenhet forsøker å tjene Gud på en måte som du kan være med på. Eller kanskje du vet om noen andre i samme situasjon som deg som kan komme sammen og forme en ny menighet og tjene Gud sammen i stedet for hver for dere.

Min bønn for Norge er at det i hver eneste kommune må finnes minst én sterk, bibelsk menighet der Bibelen forkynnes uten å trekke fra det som støter de vantro eller å legge til det som trekker de sensasjonslystne. Én menighet der lemmene fungerer sammen med hverandre og utfyller hverandre i det arbeidet som Gud har satt dem til. Kanskje du også kan gjøre det til din bønn, spesielt hvis en slik menighet ikke finnes der du bor?

Kommentarer