Guds Barn

12. desember, 2017 av

«… alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på han navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.»

Johannes 1:12-13

Å være en kristen kan ofte bli tatt for gitt, spesielt når en er i kristne settinger. Hva det faktisk innebærer å kjenne Jesus er noe mange unngår å snakke om, for det kan jo hende at det viser seg at ens egen tro ikke er ekte. Eller i verste fall, i frykt for at det ikke skaper god stemning for de rundt seg. Men det snakkes om, da det er et privilegium å være et av Guds elskede barn, siden ikke alle er det! (1 Joh 3:7-10) Nåden må proklameres dersom vi skal hevde at vi elsker vår neste, slik Herren har befalt oss (2 Tim. 4:1-3).

Et barn av Gud er noen Herren holder kjær og gir alt som vil tjene til deres gode. Den allmektige og suverene Herre Gud lar ikke et eneste støvfnugg sveve tilfeldig rundt om i rommet, uten at det er på et eller annet mystisk vis er til det gode for hans elskede barn. Selv om vår neste skulle vise seg å være onde mot oss, slik Josefs brødre var, kan vi med sikkerhet si—ut ifra Herrens løfter og person—at Gud mener dette til det gode, til tross for at de mener det til det onde (1 Mos. 50:19-20; Rom. 8:28-32). Ved Jesu død og oppstandelse har Ånden gitt oss tilgang til nådens trone, ikke som fryktfulle slaver, men som ønskede og utvalgte barn. Faderen, ved Sønnens gjerning og Åndens virke, adopterte oss til å bli en del av hans evige familie, til å bli «Guds arvinger og Kristi medarvinger» (Rom. 8:14-17; Hebr. 4:14-16).

Denne adopsjonen er noe som utføres av Gud, og Gud alene. Jesus stadfestet i Johannes 3:5 at dersom en ikke er født på ny av Ånden, kan en ikke se Guds rike. I tillegg er Ånden ikke bundet til noe øyeblikk for når dette skal skje (Joh. 3:8). Å bli født inn i en kristent hjem er et privilegium uten like, på lik linje med jødene på Pauli tid, ved at du har fått høre evangeliet og opplæring fra barnealderen. Derimot er det ikke kjødets barn som tilregnes Guds folk, men løftes barn – de som er forenet med Kristus ved troen på løftene. Selv om en har et kristent hjem, er en ikke automatisk en del av Kristi familie. (Rom. 9:6-8; Gal. 3:7). Det handler heller ikke om en gripende opplevelse du en gang hadde under et møte, eller gangen du tok avgjørelsen å følge Jesus som avgjør hvorvidt du ble et Guds barn. Det å være et Guds barn, født av Ånden, er en evig og vedvarende tilværelse (1 Pet. 1:23), og avhenger derfor ikke av den avgjørelsen vi tar. Dersom vår fromhet og glede over å være et Guds barn ligger i vår avgjørelse, da kan vi jo ikke kalle det for nåde! (Rom. 4:4-5) Heller kan ikke noe menneske erklære noen til et Guds barn foruten Den Hellige Ånds virke over personen.

Den fulle og eneste årsaken til at du er en del av Guds hellige familie, er Guds kjærlighet og nåde alene. Det var ikke på grunn av det han kunne finne i deg, eller på grunn av det du kom til å utgjøre for hans navn, men ene og alene på grunn av sin gode vilje. La det gripe deg og skape undring at Gud ville ha nettopp deg blant sitt folk. Ja, dette er kjærligheten! Ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder (1 Joh. 4:10). Barnekåret vi har i Kristus har aldri vært, og vil aldri være på grunn av det du kan føre frem for Gud. Men ene og alene rotfestet i Guds nåde, «for vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» (Ef. 2:10)

 

Sang til ettertanke: «How Sweet and Aweful Is the Place» av Sovereign Grace

 

Kommentarer