Satans små apostler

19. mars, 2018 av

Galaterne 4:17

Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere.

Dette var en tekst som jeg kom over for noen dager siden, og den grep fatt på oppmerksomheten min. Apostelen Paulus skriver i brevet om mennesker (jf. disse andre) som prøver å manipulere de Galatiske menighetene inn i et nytt og annerledes evangelium. Et evangelium som legger vekt på at en må holde på visse ritualer og høydager for å være frelst. En tillit og tro til Jesus Kristus alene var ikke godt nok for dem. Det var mennesker som ikke kjente lovens kjerne og budskap, altså «tro som er virksom i kjærlighet» (Gal. 5:6, utheving lagt til). Og når en da snakker om kjærlighet, er det verdt gjøre seg kjent med kjærlighetens høysang i 1 Kor. 13:4-8a, blant annet at kristelig kjærlighet gleder seg ikke over urett eller gjemmer ikke på det onde. Men dette er en digresjon fra andaktens tekst.

En av metodene disse ukristelige menneskene tok i bruk for å vinne mennesker til sin anti-kristelige lære, var å få hørerne til å se høyt på dem. Men det slutter ikke der. De ville dra dem vekk fra evangeliets virkelighet – virkeligheten om det nye og evige liv som meddeles ved den vedvarende troen på Guds Sønn (se 2 Kor. 5:14-21; 1 Joh. 2:1-2). Når vi leser Pauli brev er det to typer fiender av evangeliet – dem som er ute etter å skape et ellevte bud som et krav for frelse (slike som vi ser her i Galaterne), og dem som er ute etter å si at budene ikke har noe relevans for det kristne liv. Den første gruppen er loviske, den andre gruppen er lovløse. De er begge  lærere som føder død og fortapelse. De er slike som setter seg selv som en kilde til etterfølgelse, og ikke Jesus Kristus selv. Derfor kan slike mennesker rettmessig kalles en Antikrist (se 1 Joh. 2:18-19).

Det «disse andre» ønsker, er at du skal finne din fred og frelsesvisshet i deres ord, og ikke i Skriftene – i seg selv, og ikke i Jesu Kristi løfter. De kan med rette kalles noen små satans apostler, som drar med seg verden inn i Guds vrede. Fellesskapet som dannes i deres omegn, er ikke rundt Jesu død og oppstandelse og det liv som kommer ut av det, men rundt deres personligheter og synsinger – Skriftens autoritet er ikke av interesse, så lenge det ikke fremmer dem selv.

Når samvittigheten skriker om skyld og dom, hva hjelper vel et dødelig menneskes anerkjennelse? Når satan skyter sine brennende piler av vantro, kan da deres synsing være til noe hjelp? Nei, og igjen, nei. Det eneste som er en kilde for håp og veiledning er Jesus Kristus, og ingen andre. Herrens Apostel la det entydig fram i sitt brev til Korinterne at dette finnes ingen andre steder, enn i vår salige og evige Herre Jesus Kristus: «Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning.» (1 Kor. 1:30) Kristus er din visdom; Kristus er din rettferdighet; den Allmektige Gud er din helliggjørelse; din Skaper er din forløsning! Ethvert menneske som prøver å ta en slik plass i livet ditt, er et menneske som vil føre ødeleggelse over sjelen din – om de ønsker dette, er en annen sak, men det er likevel en sannhet og virkelighet. Paulus avslutter deretter det første kapittelet i sitt første brev til Korinterne med, «for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.» (v. 31, utheving lagt til)

Din pryd, verdi eller stolthet kan ikke ha sitt utgangspunkt i din neste eller gruppen du tilhører, men Kristus alene. Det er han som har frikjøpt deg fra syndens tyranni og slaveri – ikke noen andre.  Det var Kristus som var velvillig å gå deg i møte, tross ditt bitre fiendskap mot ham. (Rom. 5:6-8) Da du heller valgte å spytte på ham i forakt (Ef. 2:1-3), la han ned livet sitt slik at nettopp du skulle unngå å møte den rettferdige vreden (2 Kor. 5:21). Vreden som Gud har i vente for hver og en som vedvarer i opprøret (Matt. 21:33-41, jf. Mark. 12:1-9).

Kristus er hjørnesteinen som holder deg oppe; han er klippen som beskytter deg fra djevelen og hans krefter (Kol. 2:13-15). I Kristus, og ham alene, er du sikret frelsen og aksept foran Gud – det er «én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» (1 Tim. 2:5)