Hvordan oppleve mening i livet?

3. april, 2018 av

Sigmund Freud og Viktor Frankl hadde det til felles at de begge var født jøder, var psykiatere, og de ble begge svært kjent for sine teorier.

Men de hadde ulik forståelse av hva som dypest sett drev oss mennesker, hva som var vår største motivasjon.

Freud mente at menneskets dypeste ønske var nytelse.

Flere tiår seinere skrev Frankl Man’s Search For Meaning, der han mente at menneskets dypeste ønske ikke var nytelse, men mening. Det er mening, ikke nytelse, som kan holde en oppe når en lider seg gjennom holocaust, noe Frankl selv hadde opplevd.

Nytelse og mening. Dette er noe av det helt grunnleggende vi mennesker ønsker. Frankl hadde naturligvis rett i at vår søken etter mening er mer fundamental enn vår søken etter nytelse. Men på samme måte som Ole Brum, ønsker vi gjerne begge deler.

Men er det mulig?

Hva er mening, sånn egentlig?

Vi snakker gjerne om at vi ønsker oss en meningsfull jobb, et meningsfullt liv osv. Men hva er egentlig mening? La oss først forenkle litt ved å skille mellom to typer mening:

  1. Objektiv mening. Den meningen som faktisk eksisterer, uavhengig av hva vi mennesker tenker og føler. Eksempel: Guds eksistens er grunnlaget for en objektiv mening med livet. Hadde vi bare vært resultatet av tilfeldig evolusjon, og hadde vi bare sluttet å eksistere etter vår død, kan man ikke si at objektiv mening eksisterer. Da gjelder det bare å finne seg en mening med livet selv, for en dypere mening finnes ikke.
  2. Subjektiv mening. Dette er den erfarte meningen. Objektiv mening kan eksistere uten at vi alltid føler at livet er meningsfullt.  Det er denne type mening Frankl snakket om, og som vi skal se nærmere på i denne artikkelen.

Hvordan blir subjektiv mening skapt?

De fleste ønsker seg et meningsfullt liv, men har brukt lite tid på å tenke gjennom hvordan det egentlig er mulig å oppnå.

Enten vi vet det eller ikke, lever vi alle i spenningen mellom forpliktelser og frihet. Kulturen i dag har en tendens til å sette frihet svært høyt, mens forpliktelser forblir et mer negativt ord.

Slik burde det ikke være.

Nå forventer du kanskje at det kommer en lektyre om hva Bibelen sier om viktigheten av forpliktelser fremfor å leve ut sin frihet. Men det er ikke poenget i denne omgang.

For når en gang på gang prioriterer frihet fremfor forpliktelser, bryter en ikke bare med Bibelen; en mister den subjektive meningen med livet. La meg forklare hva jeg mener.

Når en gang på gang prioriterer frihet fremfor forpliktelser, bryter en ikke bare med Bibelen; en mister den subjektive meningen med livet.

For å oppnå en følelse av mening er en avhengig av en enhetlig hensikt med livet. Uten et klart, overordnet mål med livet vil en ikke føle at livet har mening. På samme måte som at en langrennsløper som ikke har en tydelig retning i løpet sitt, men går i forskjellige retninger ikke har en mening med livet, har en ikke en mening med livet sitt uten en tydelig retning.

Dette overordnede målet krever en del forpliktelser. Har man en hensikt med livet vil livet nødvendigvis også ha en del begrensninger. Et liv i absolutt frihet, uten noen prinsipp eller leveregler har heller ingen hensikt

De aller fleste har noen prinsipp de ønsker å følge i livet sitt, men problemet for mange er at man er inkonsistent, og i det man blir inkonsistent, oppgir man også følelsen av mening. Dette er den psykologiske grunnen til at folk opplever en tomhetsfølelse etter at de har sett på porno, når det egentlig går mot hva de tenker er rett, eller etter at de har drukket, når de egentlig har fortalt seg selv og andre at de ikke skal drikke.

«Ingen mål kan ha mye effekt med mindre det blir tatt seriøst. Ethvert mål foreskriver en del konsekvenser, og dersom en ikke er forberedt på å ta disse, blir målet meningsløst.»

           Mihaly Csikszentmihalyi, professor i psykologi, kjent som mannen bak Flow-teorien.

En tenåring som setter seg som mål å bli verdens beste langrennsløper kan bare oppleve det som meningsfullt dersom han virkelig tar konsekvensen av dette store målet. Han må da gi opp en rekke ting som de fleste andre vil tenke er goder. På den måten mister han frihet, fordi han kan ikke være oppe så lenge han vil, spise hva han vil, feste når han vil osv. Han må sette en rekke begrensninger for seg selv for å nå dette målet.

Hvorfor er det slik at ikke alle mål gir like stor følelse av mening?

Vi trenger altså et overordnet mål med livet, eventuelt flere store mål. Men betyr det at vi bare kan finne oss et hvilket som helst stort mål, og så er vi sikret det vi alle egentlig ønsker mest i livet – mening?

La oss se for oss en mann som setter det som sitt store mål å ha den største frimerkesamlingen i Norge. Målet er på en måte stort fordi det nok krever ganske mye, men kan et slikt mål gi en dypere subjektiv mening for livet?

Trolig ikke.

Men hvorfor er det slik? For at et mål skal være virkelig meningsfullt holder det ikke bare at vi tar konsekvensene av målet og innretter livet vårt etter det. Av en eller annen grunn er det slik at vi alle intuitivt vet noe om hva som er et mer meningsfullt mål enn noe annet.

For at et mål virkelig skal gi mening holder det altså ikke bare at man tar konsekvensene av målet; målet må også være godt.

Å jobbe for et mål som en vet er ondt, gir ikke den subjektive følelsen av mening, fordi man da jobber mot noe av det man vet egentlig er meningen med livet. Altså er det en nær sammenheng mellom den subjektive og den objektive meningen med livet.

I dag vil mange skille svært sterkt mellom objektiv og subjektiv mening med livet, fordi man tror at det ikke finnes en objektiv mening med livet (eller i det minste at den er umulig å finne). Så skaper man seg bare en slags subjektiv mening, som ikke har noen rot i en objektiv mening.

Men en slik tankegang gir ikke mening. Hvorfor er det slik at vi alle intuitivt ikke bare vet at noe er godt og noe er ondt, men også må gjøre det gode for å oppleve mening? Og hvorfor gir mangel på et godt mål en tomhetsfølelse vi alle vil bort fra?

Hvis det er slik vi mennesker fungerer, kan det vel vanskelig være av andre grunner at vi er skapt slik?

Det er mulig å forsøke å skape seg en subjektiv mening, helt løsrevet fra den objektive meningen med livet. Men er ikke også det tomhet, når alt kommer til alt? Den subjektive meningsfølelsen du skaper deg ved å sette deg et stort mål, og ta konsekvensene av det, kan nok føles bra på mange måter.

Men det forblir bare noe du selv har skapt deg, for å få et lykkeligere liv. Hvis du bare er et produkt av tilfeldig evolusjon, er den meningen du prøver å skape deg selv meningsløs i det lange perspektiv.  Du vil innen noen år dø, og meningen dø med deg.

Dette er problematikken Forkynneren i Bibelen også tok opp. Forkynneren ser på at alt hva vi foretar oss mens tiden går, er foranderlig.[1] Vi jobber og står på, men skal uansett en dag dø. Hva nytte har da det vi gjør?

Svaret Forkynneren gir oss er at fordi det finnes et liv etter døden, så har det vi gjør her dypere mening.

Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud. Det er noe som gjelder alle mennesker. For hver gjerning vil Gud føre fram for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» (Fork 12:13-14)

Dersom alt vi gjorde var å konstruere oss en mening her og nå, og så basere livet vårt på denne konstruksjonen, hadde alt falt i grus. Byggverket vi da hadde skapt hadde manglet et fundament å stå på. Det blir som å bygge huset sitt på sand, og ikke på fjellgrunn (Matt 7:24-27).

Hva skal du da gjøre, dersom du ønsker sann mening med livet ditt?

  1. Begynn med grunnvollen (1. Kor 3:10).

Hva er virkelig den objektive meningen med livet? Guds Ord sier at grunnvollen er Kristus. Dermed må vi begynne med å tro og lyde ham. Jesus snakker om at den virkelige meningen med livet er å tro ham, holde hans bud, og å dermed forberede seg for det neste livet (Matt 6:19-21).

De konkrete målene vi setter oss i livet må dermed være basert på hans Ord. Dette kan innebære at du setter et mål for din familie at dere skal være preget av kjærlighet, tilgi hverandre, takke daglig osv.  Med tanke på din jobb kan det bety at målet ditt er å være produktiv, spesielt vennlig i møte med kollegaer osv.

  1. Konstruer din subjektive mening med livet, ut fra grunnvollen

Når du har de generelle prinsippene i orden har du den riktige retningen for livet ditt. Likevel bør du gjøre mer enn å ha generelle mål.

Setter du mer konkrete mål, og ikke bare generelle mål om å ære Gud og å holde hans bud, er det også lettere for deg å oppleve den subjektive meningen med livet. Gud har ikke bare satt deg her på jorden for å generelt sett ære ham. Gud har satt deg her for å gjøre konkrete ting.

Se rundt deg på behovene i samfunnet, utforsk dine egne gaver, og gjør det du kan for å lære nyttige ferdigheter og kunnskaper. Da er du klar for å lage konkrete mål som kan gi klar retning og mening for livet.

[1] Mange tror at Forkynnerens bok handler om at alt egentlig er tomt og meningsløst. Jeg vil hevde at denne forståelsen er feil. Walter Kaister Jr. argumenterer i kommentaren Coping With Change for at foranderlighet er en bedre oversettelse av det som har blitt oversatt til tomhet. Poenget til Forkynneren er altså ikke at alt her i livet er tomt og meningsløst (det ville ha gått imot resten av Bibelen og et grunnleggende teistisk verdensbilde), men at alt er foranderlig eller omskiftelig. Alt vi gjør her i livet vedblir ikke, og dette skaper et problem.