Hva kan vi lære av Jordan Peterson?

28. september, 2018 av

Gjennom en todelt artikkelserie vil jeg i denne første artikkelen peke på hva vi som kristne kan lære av den kontroversielle psykologiprofessoren Jordan Peterson, og i en andre artikkel hva vi bør kritisere.

Hvem er Jordan Peterson?

Peterson blir regnet som en av de mest innflytelsesrike tenkerne i dag. Hans Youtube-videoer har til sammen blitt sett flere titalls millioner ganger, og når han skal besøke Oslo konserthus i oktober, ble det utsolgt på én time, slik at det blir satt opp ekstraforestilling i november. Han har selv hevdet å ha mottatt over 35 000 personlige brev fra mennesker verden over som har takket ham for den forskjellen han har utgjort i livene deres.

Hans bok, 12 Rules for Life. An Antidote to Chaos har blitt en internasjonal bestselger. Hva er det med denne mannen som gjør ham så populær? Og hvorfor slår hans konservative budskap med mange religiøse referanser så sterkt gjennom?

Akademisk profet

Mens vestlige kristne har en tendens til å unnskylde deler av det bibelske budskapet som ikke er like populært blant andre, er Peterson forfriskende frimodig. Han står for en rekke tradisjonelle verdier og er dermed politisk ukorrekt. Kanskje er nettopp dette noe av hemmeligheten bak at han har mange ivrige tilhengere? Som lederskapsekspert Simon Sinek poengterer, ønsker folk å følge de som ofrer seg for dem. Det er deres personlige offer som rettferdiggjør deres lederrolle.

Peterson fremstår som en akademisk profet som er villig til å bli gjort narr av for det han mener er sannheten. Dermed baner han vei for de mange stille som mener det samme. I et mye omtalt TV-intervju med den liberale journalisten Cathy Newman i vinter ble han for eksempel gang på gang forsøkt misrepresentert, men forsvarte tydelig en mer konservativ kjønnsforståelse.

Peterson har vakt spesielt mye oppmerksomhet i USA, og mange vil nok forsøke å dra en sammenheng mellom Peterson og Donald Trump ved at de har mye av de samme tilhengerne, som i stor grad er menn med lite utdannelse. Likevel er det verdt å merke seg at Peterson gjentatte ganger avviser å være «right-winger», og det at han kritiserer sterkt deler av venstresiden betyr ikke at han selv står langt til høyre. Likevel er det ingen tvil om at mange tradisjonelle har savnet en konservativ skikkelse som Peterson, som både har akademisk anseelse og samtidig sterk påvirkningskraft.

Selv om Petersons eget religiøse ståsted er uklart, har han gjennom sitt budskap tatt en indirekte rolle som apologet for den kristne tro. Han ser på seg selv som en som står i den kristne tradisjonen, og hans argumentasjon for Guds eksistens har ført til at flere har sagt at de har blitt kristne etter å ha hørt Peterson, mens noen ateister i det minste har begynt å tenke mer på Guds eksistens. Den psykologen som har påvirket han mest er den avdøde dybdepsykologen Carl Jung, som også var svært åpen til kristen tro og andre religioner, men samtidig ikke-dogmatisk.

Jeg tror at store deler av den vestlige kristenheten har godt av å lære å være mindre redd for å proklamere kontroversielle sannheter. Som den sørstatsbaptistiske lederen Russell Moore har sagt, «En kristendom uten friksjoner er en kristendom som dør.» Kan det være at kristne ledere tenderer til å være overforsiktig fordi man ønsker å unngå å selv bli ofret gjennom latterliggjøringer og negativ omtale?

 

Personlig ansvar

En av kjernesannhetene Peterson igjen har ført frem i lyset er vårt individuelle ansvar som mennesker. Han maner oss til å ta ansvar for våre liv, og i vestlige samfunn der unge har blitt sydd puter under sine armer, samtidig som de opplever en økende grad av meningsløshet, oppleves det forfriskende. For med det å ta ansvar kommer en følelse av mening.

Å ta ansvar for livet sitt begynner med å rydde rommet sitt, men utvikler seg videre til å inkludere å slutte å kreve alle slags rettigheter i kraft av at en tilhører en gruppe, og å i alle ting heller gjøre det som er rett og meningsfullt, som får en opp og frem i livet. Vårt personlige ansvar gjennomsyrer også det kristne budskapet. Gud kaller oss til å ikke kaste bort livet vårt, men til å, ved Guds kraft, bekjempe ondskapen i oss selv og i verden. Mens Peterson har et pragmatisk og mer jordisk sikte i sitt budskap, kan vi tolke hans budskap i evighetsperspektiv. Vi står ansvarlige for Gud som forvaltere av vår tid, kropp, penger og gaver, og å erkjenne dette ansvaret vil samtidig hjelpe oss psykisk, slik Peterson minner oss om.

 

Orden og kaos

Peterson har også popularisert enkelte begrep som forklarer virkeligheten på måter som mange kan kjenne seg igjen i. I både 12 Rules. og den mer akademiske Maps of Meaning. The Architecture of Belief. skriver han mye om ‘orden og kaos’, som er en måte å se alt på i verden. Orden er det vi kjenner til, kaos er det ukjente.

Orden kan for eksempel uttrykkes gjennom en fast dagsrutine, å være sammen med venner eller å lese bøker man forstår og som gir mening ut fra eksisterende kunnskap. Vi blir derimot møtt av kaos når vi ikke vet hvordan dagen vår ser ut, når vi forteller en vits som ingen ler av eller når vi mister jobben.

Selv om Peterson oppmuntrer oss til å skape mer orden i livet vårt er ikke poenget hans at orden er godt og kaos er ondt. Han gir oss heller en psykologisk forklaring på virkeligheten som hjelper oss å navigere i en kompleks verden. Som mennesker søker vi alltid å bevege oss fra kaos til orden.  Vi går fra «den uutholdelige nåtiden» til «den ønskede fremtid», for å bruke Petersons egne, og ofte gjentatte ord. Gjennom nye erfaringer blir vi stadig møtt av kaos, men ved å møte det ukjente på en ansvarlig måte kan det bli transformert til orden, samtidig som vi vokser som mennesker.

Subjektiv mening oppstår i transformasjonen mellom orden og kaos. For å illustrere dette bruker Peterson oldtidsmyter fra Babylon og Egypt der for eksempel det å bekjempe en drage blir tolket som den heroiske bekjempelsen av kaos til orden. Mens kaos ofte virker fryktinngytende gjelder det å være som helten i mytene som aktiv nedsabler det ukjente, og som gjennom handlingen samtidig opplever en personlig forvandling. Hans teori underbygger altså viktigheten av personlig ansvar, for å oppnå noe av det Carl Jung kalte individuasjon – søken etter å oppnå et autentisk og helt liv.

Han bruker ofte begrepene ‘orden’ og ‘kaos’ og hevder at de fleste av våre problemer, enten det er psykiske lidelser eller hverdagslige utfordringer alle møter på, handler om at en ikke responderer rett på kaos. Virkeligheten er kaotisk i den forstand at vi møter på mye uventet som vi ikke har kontroll over. Slik må det også være, og målet til Peterson er ikke fravær av kaos. Men de fleste trenger mer orden, noe som kan utrykke seg i å stå opp samme tid om morgenen eller å ha et ryddig rom.

Som kristne vet vi at Gud er en ordens Gud. Gud gir oss en orden gjennom evangeliet og hans gode bud for oss, samtidig som vi er fri til å utforske det ukjente, innenfor de ordens grenser som er gode for oss. Som forvaltere er vi kalt til å utforske skaperverket gjennom blant annet arbeid, forskning og kreativitet, men denne utforskningen må også ha noen grenser, som er videre definert for oss gjennom hva som er uttalt godt og ondt. Bibelens budskap gir oss altså en mer helhetlig ramme for å forstå orden og kaos.

Jeg tror at Gud kan lære og minne oss om viktige ting gjennom personer som Jordan Peterson. Han gir oss forfriskende impulser som kan berike og utfordre. Men, som jeg vil vise i min andre artikkel, bør vi ikke være ukritisk til hans budskap.