En bønn om at Guds vilje skal skje i våre liv er helt bibelsk. Det er en av de tingene Jesus lærte disiplene sine å be om (Matt 6:10). Men han lærte dem likevel ikke å ha et passivt forhold til Guds vilje, som om det var noe utenfor deres kontroll som bare skjedde med dem. Han var nøye med å instruere dem til å gjøre Guds vilje.

Mange er opptatt av å finne ut hva Guds vilje er for deres liv. Hvilke planer han har for dem og hva han har tenkt å bruke dem til. Mange har en klar oppfatning av hva dette kallet er, mens andre ikke har den minste anelse. Uansett hvilken gruppe du tilhører gjelder samme formaning: Gjør Guds vilje.

Hva er så Guds vilje? Bibelen sier at det er vår helliggjørelse. (1Tess 4:3) Hellig betyr at noe har blitt satt til side for Herrens tjeneste, og at det dermed skal behandles med den dypeste ærefrykt. Det skal på ingen måte gjøres urent. I det refererte verset er det helt konkret snakk om seksuell umoral, men alle andre former for umoral er tilsvarende uakseptable.

De som mener å vite hva sitt kall er bør la seg minne om dette fordi det går an å gjøre sitt kall til en avgud. Du har en klar oppfatning av hvilken tjeneste Gud har til deg, men omstendighetene ser ikke ut til å ligge til rette. De riktige dørene åpner seg ikke. Men hva om du nå visste om en åpning som innebar en liten synd? For eksempel at du unnlot å underordne deg under ledelsen i menigheten som fraråder deg å benytte denne muligheten. Målet er jo at du skal komme inn i det kallet som Gud har kalt deg til, og det må vel gjøre opp for den lille snarveien?

Er det sånn at målet helliger middelet? Ikke for oss, for her er hellighet både målet og middelet. Å synde for å komme inn i Guds vilje kan vi omskrive til å gå ut av Guds vilje for å komme inn i Guds vilje. Og da ser du at det er en selvmotsigelse. Vårt primære mål er å bevare oss selv rene og hellige innfor Gud på veien fram til eventuelle sekundære mål.

Så både den som kjenner sitt kall og den som ikke gjør det er i så måte i samme båt og har samme instruks: Gjør Guds vilje. Så lenge du adlyder Hans bud, så er du i hans vilje uansett. Så lenge du vandrer i Guds vilje slipper du å sitte med kryssede fingre og vente på at Guds vilje skal komme fallende i hodet på deg. Du er i den allerede.

Så skal du ikke søke og be mer for å finne ut hva ditt kall er? Jo for all del! Be Gud om å gjøre deg mer lik Kristus, slik at du kjenner hans vilje og drives til å gjøre den med de gavene og talentene som han har gitt deg. Men ikke sitt på lønnkammeret og vent på at erkeengelen Mikael skal komme i en trompetfanfare og fortelle deg at du er kalt til å leve hellig og benytte de mulighetene du får til å forkynne evangeliet. Det står det allerede i Bibelen at du er kalt til. Gjør det, så kommer Gud til å åpenbare for deg de justeringene du må gjøre etter hvert som det blir behov for det.