Illustrasjon: woodsy / sxc.hu
Spørsmål #1: Hvorfor helbreder ikke Gud amputerte?
Vær på vakt for spørsmål som har innebygde påstander. Ethvert svar du gir vil nemlig være en implisitt godtagelse av påstanden. Er det sant at Gud ikke helbreder amputerte? Nå må jeg innrømme at jeg ikke kjenner til noen konkrete tilfeller hvor Gud har helbredet amputerte, men når det er sagt så kjenner jeg heller ingen amputerte. Derimot kjenner jeg til – fra pålitelige førstehåndskilder – brutte bein som har blitt helbredet på sekunder, kreftsvulster som har forsvunnet over natten og blinde som har fått synet igjen. Hvorfor er ikke det godt nok?
Om jeg hadde kunnet vise til en amputert som hadde blitt helbredet, ville ateistene da slå seg til ro med det? Ville de innrømme at det finnes en Gud, eller ville de vise til en annen tilstand de ikke kjenner til at noen har blitt helbredet fra, og holde fram i samme sporet? Er det virkelig slik at ateistene vil ha et tegn? Eller vil de bare ha et ANNET tegn?
Og om vi så godtok deres påstand om at Gud ikke helbreder amputerte, hvordan motbeviser det isåfall hans eksistens? Er de to påstandene «Gud eksisterer» og «Gud helbreder ikke amputerte» logiske motsetninger? Om Gud allerede har gitt hver av oss oss ett sett med lemmer, er hvorfor ikke bare være takknemlig for det i stedet?
Jeg har mer jeg kunne si om dette,og noe av det kommer jeg innom i svarene på de neste ni spørsmålene.
Spørsmål #2: Hvorfor finnes det så mange sultende barn I verden?
Hvis Gud er både god og allmektig, så må han jo ha både evne og vilje til å gjøre noe med sultende barn? Så hvorfor gjør han ikke det?
Vi vet fra Bibelen at Gud har omsorg for fattige, og vi vet at han er allmektig. Siden ateister ikke leser mer i Bibelen en de absolutt må for å finne argumenter mot Gud, så er dette all informasjonen de sitter på. Basert på denne informasjonen er det faktum at lidelse eksisterer et godt argument mot Guds eksistens. Vi som har lest litt mer i Bibelen vet at det er mer enn dette som må med i regnestykket.
Vi vet i tillegg at Adam og Eva var ulydige mot Gud. Likeledes alle som har kommet etter dem. Og vi vet at Gud som en konsekvens av dette la verden inn under forgjengelighet for en tid. Forgjengelighet, i denne sammenhengen, er en fysisk manifestasjon av den åndelige virkeligheten som synd utgjør. Det er et bilde som Gud maler for oss, for at vi skal forstå alvoret av vår ulydighet imot ham.
Noen ganger er det direkte knyttet til vår synd. En svært stor faktor til at mennesker i andre land sulter er at vi i vesten utnytter dem mens vi selv velter oss i unødvendig luksus. Andre ganger er lidelsene mer indirekte konsekvenser av Adams synd og universets generelle forgjengelighet. For eksempel naturkatastrofer, eller bare det faktum at vi alle eldes og dør.
For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss. For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse; skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder - i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet. For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu; ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.
Hvor avskyelig er synd for Gud? Å se inn i øynene til et lite barn som er i ferd med å dø av sult er kanskje et av de mest alvorlige og edruelige manifestasjonene av den åndelige virkeligheten som synd utgjør. Har Gud gjort noe galt ved at han la skaperverket sitt under forgjengelighet? Når djevelen og de englene som fulgte ham syndet, så dømte Gud dem umiddelbart. Han overgav dem til de åndelige konsekvensene av sin synd, uten å tilby noen ekstra sjanse. Og han ville vært fullstendig rettferdig om han gjorde det samme med menneskene. I stedet har han gitt oss en «light»-versjon av fortapelsen, gjennom å legge det paradiset han skapte til oss under forgjengelighet, og gi oss tid til å omvende oss før den endelige dommen.
Spørsmål #3: Hvorfor krever Gud livet av så mange uskyldige mennesker i Bibelen?
De eneste menneskene som kan sies å være uskyldige er barn, (og eventuelt mentalt tilbakestående voksne) som enda ikke har kommet til et nivå av selvbevissthet der deres synd kan tilregnes dem. Alle andre som på et eller annet tidspunkt har brutt ett eneste av Guds bud, er per definisjon skyldige. (Jak 2:10)
Når vi nå har redusert antallet «uskyldige» døde til en brøkdel, så må det likevel innrømmes fra vår side at Gud ihvertfall ved en anledning befalte den fullstendige utryddelsen av et folk – spedbarn inkludert. (1Sam 15:3) Altså beordret Gud ihvertfall ved denne ene anledningen døden til noen som etter min definisjon av uskyld vil være å regne som uskyldige. Hva gjør vi så med det?
Antagelsen bak spørsmålet er at Gud i utgangspunktet «skylder» oss en viss levetid, og at han har rett til å redusere denne levetiden kun hvis vi ved en spesiell alvorlig synd forårsaker det. Dette er naturligvis feil. Gud tilmåler enhver av oss en viss tid å leve. Det gjør han ikke fordi han er forpliktet til det, men det er hans gave til oss. Han har rett til å gi hver enkelt av oss så mye eller lite tid som han selv vil, og han har rett til å avslutte vårt liv på nøyaktig på det tidspunktet som passer ham.
Spørsmål #4: Hvorfor inneholder bibelen så mye anti-vitenskapelig tull?
Den gjør ikke det. Neste spørsmål?
Spørsmål #5: Hvorfor er Gud en så stor tilhenger av slaveri i Bibelen?
Enda en falsk anklage. Bibelen forholder seg til det økonomiske systemet som var alminnelig i oldtiden, hvor slaveri var en nokså alminnelig form for sysselsetting. Dog uten å gjøre seg til talsmann i favør av slaveri. Moseloven sikrer slavene rettigheter som var uhørte i andre samfunn. Blant annet retten til å bli frigitt etter syv år. (2Mos 21:2)
Men hvorfor tar ikke Bibelen et skarpt oppgjør med slaveri? Hvorfor nøyer Gud seg med å bare sikre slavene bedre kår, uten å gå hele veien? Antagelig fordi slaveri på denne tiden ikke hadde så mye til felles med det vi forbinder med ordet «slaveri» i dag. Slaveri i Bibelen handler ikke om å seile til Afrika for å fange sorte og slepe dem mot sin vilje til Amerika. Det er ikke å behandle medmennesker som dyr, og tvinge dem til å arbeide på bomullsplantasjer under umenneskelige forhold. Tvert imot var det Bibelen som inspirerte kristne menn som William Wilberforce til å gå imot denne typen slaveri. Wilberforce er den som fikk mesteparten av æren for at slavehandel ble forbudt i England i 1806.
På bibelens tid var en slave mer å regne som en ansatt. Hvis noen for eksempel hadde satt seg i dyp gjeld kunne han selge seg som slave for en periode for å gjøre opp dette. Eieren hans ble da ansvarlig for å forsørge ham, og fikk til gjengjeld disponere slavens arbeidskraft fram til frigivelsesåret. Prøv å tenke mer i retning av Josefs tjeneste i Potifars hus, og mindre i retning av mishandlede afrikanere som blir nedverdiget og tvunget til å plukke bomull når du tenker på slaveri.
Spørsmål #6: Hvorfor skjer onde ting med gode mennesker?
Gode mennesker eksisterer ikke. (Rom 3:10-12) Hvis de hadde eksistert hadde Gud likevel ikke hatt noen plikt til å unnta dem for livets alminnelige trengsler. Som jeg nevnte i mitt svar til spørsmål #2 har disse lidelsene like fullt en hensikt. Men det korte svaret er altså at siden gode mennesker ikke eksisterer, så skjer ikke onde ting med gode mennesker.
Spørsmål #7: Hvorfor etterlot ikke Jesu mirakler noen beviser?
Spørsmålet er nært beslektet med #1, siden det som etterlyses her ikke er beviser, men andre beviser enn de som allerede foreligger. Hundrevis av øyenvitner som var villige til å dø for sine vitnesbyrd er ikke nok. Internettsiden foreslår at et akseptabelt bevis ville være om Jesus flyttet et fjell og man så kunne påvise at undersiden av fjellet passet på en fjellsokkel et annet sted. Det er kanskje vel og bra, men det er påfallende at de ikke lar seg imponere over det faktum at fjell faktisk eksisterer. Ting begynner som kjent ikke å eksistere uten at noe forårsaker det.
Og om de hadde funnet dette fjellet tviler jeg ikke et øyeblikk på at de hadde valgt å gå for samme forklaring som sjefsateisten Richard Dawkins gir på livets opprinnelse: Det må ha vært romvesener som gjorde det.
Spørsmål #8: Hvordan forklarer vi det faktum at Jesus aldri har åpenbart seg for deg?
Dette er bare nok en variant av spørsmål 1 og 7. Jesus sa «Salige er de som ikke har sett, men likevel tror» (Joh 20:29) Det inverse er også sant. De som så Jesus og hans mirakler men likevel nektet å tro gjorde seg skyldig til en desto strengere dom (Mark 3:22-30). Jesus visste hva han snakket om da han sa at dersom de ikke tror Moses og profetene, så hjelper det ikke om noen så står opp fra de døde (Luk 16:29-31).
Gud har valgt å gi de bevisene han har gitt for sin eksistens. Han har gitt oss et skaperverk som vitner om hans usynlige egenskaper, og han har gitt oss en bok som forteller om ham. Dette har han i sin evige visdom bestemt er nivået som listen skal ligge på. At enhver som til tross for disse bevisene avviser ham er ikke verdt flere beviser. Det er bedre å overgi dem til sin egen ondskap enn å lesse på dem enda mer skyld gjennom å gi dem flere beviser. Det faktum at han ikke har lagt listen på et annet sted motbeviser ikke på noen måte hans eksistens.
Spørsmål #9: Hvorfor ønsker Jesus at du skal spise hans legeme og drikke hans blod?
Det er på dette tidspunktet det begynner å bli tydelig at forfatterne av denne listen sliter med å komme opp til ti punkter. Jesus innstiftet nattverden som et minnemåltid om hans død. Hver gang vi spiser brødet og drikker vinen minnes vi at Jesu legeme og blod – ofret til soning for våre synder – er det som gir livskraften i vårt nye liv med Gud. Like mye som den fysiske maten gir kraft til vårt fysiske liv. Det er ikke vanskelig å forstå hvis du vil forstå det.
Spørsmål #10: Hvorfor skilles kristne like ofte som ikke-kristne?
Fordi statistikkene ikke skiller mellom ekte og falske kristne. Et overveldende antall av de som krysser av for «kristen» på et spørreskjema har aldri blitt født på ny, og lever ikke et nytt liv i Kristus. Enhver som har brutt ekteskapet uten for hors skyld, som er det unntaket Bibelen gir, har all grunn til å stille spørsmålstegn ved sin frelse.
Bibelen lærer at vår naturlige tilstand er så opprørsk at loven er maktesløs til å begrense vår synd. Tvert imot gjør den at vi får mer lyst til å synde. (Rom 7:5-13) En som ikke har blitt født på ny, men forsøker å tjene Gud i sin naturlige tilstand, under lovens krav, har dermed større sannsynlighet for å utføre en hvilken som helst synd enn det en helt alminnelig hedning har. Samtidig som han lever i kontinuerlig skam, og alltid polerer på fasaden.
Den sanne kristne vil oppdage at det finnes en kraft i ham til å adlyde. Han vil oppleve en stadig økende hellighet i alle ting han foretar seg. Og ekteskapet er en av de første tingene Gud begynner å arbeide med i livet til en som har blitt frelst.
Per i dag er fordelingen av falske og ekte kristne slik at disse to gruppene omtrent opphever hverandre, og den samlede statistikken blir derfor omtrent slik som de som ikke påberoper seg noen kristen tro.

