Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
King James Version (Engelsk)
Svensk Bibel av 1917
Dansk Bibel av 1933
Kapittel 24
| Uforståelig er det, sier Job videre, at Gud lar være å straffe de ugudelige, 1. Der er mennesker som av havesyke åpenlyst og voldsomt undertrykker de fattige og hjelpeløse og derved fører dem ut i den største nød; men Gud enser det ikke, 2-12. Andre, mordere og tyver og horkarler, driver ustraffet sitt ugudelige vesen i lønndom, 13-17. Vennene taler visstnok i sterke uttrykk om at de ugudelige får en brå og forferdelig ende, 18-21. Men i virkeligheten går det dem helt anderledes; Gud gir dem et langt liv og redder dem av de største farer; han lar dem leve i trygghet og omsider i en moden alder dø som alle andre, 22-25. |
|
| 1 |
Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
|
| 2 |
Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
|
| 3 |
Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
|
| 4 |
Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
|
| 5 |
Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
|
| 6 |
På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
|
| 7 |
Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
|
| 8 |
Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
|
| 9 |
Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
|
| 10 |
Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
|
| 11 |
Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
|
| 12 |
Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
|
| 13 |
Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
|
| 14 |
Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
|
| 15 |
Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
|
| 16 |
I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
|
| 17 |
For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
|
| 18 |
Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
* mener I. |
| 19 |
Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder.
|
| 20 |
Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
|
| 21 |
Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
|
| 22 |
Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
* Dette er Jobs svar. |
| 23 |
Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
|
| 24 |
De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
|
| 25 |
Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
|
Kapittel 24