Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
King James Version (Engelsk)
Svensk Bibel av 1917
Dansk Bibel av 1933
Kapittel 32
| Da Jobs venner ikke svarer ham, treder Elihu, en yngre mann, som hittil har tidd, op mot ham, harm både på ham, fordi han holder sig for å være rettferdig for Gud, og på hans venner, fordi de ikke kan svare ham og dog dømmer ham skyldig, 1-5. Han har, sier han, på grunn av sin ungdom hittil holdt sig tilbake, men da det dog ikke er alderen, men ånden det kommer an på, vil han nu tale, 6-10. Han har forgjeves ventet på at de skulde gjendrive Job, hvis visdom slett ikke er så stor at intet menneske kan slå ham av marken, 11-14. Da de nu tier helt stille, vil han drevet av sin indre trang ta til orde og uttale sig ganske fritt, uten å ta parti for nogen, 15-22. |
|
| 1 |
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
|
| 2 |
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus* og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
* 1MO 22, 21. |
| 3 |
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
|
| 4 |
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
|
| 5 |
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
|
| 6 |
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
|
| 7 |
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
|
| 8 |
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
|
| 9 |
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
|
| 10 |
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
|
| 11 |
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
|
| 12 |
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
|
| 13 |
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
|
| 14 |
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
|
| 15 |
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
|
| 16 |
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
|
| 17 |
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
|
| 18 |
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
|
| 19 |
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
|
| 20 |
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
|
| 21 |
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
|
| 22 |
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
|
Kapittel 32