| | Den gudfryktiges lykksalighet, 1-3, de ugudeliges ulykksalige tilstand og ende, 4-6.
|
|
1
|
Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
|
|
2
|
men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt.
|
|
3
|
Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.
|
|
4
|
Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.
|
|
5
|
Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.
|
|
6
|
For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
|