| | David uttaler sin glede over å kunne delta i festreisene til Jerusalem, priser stadens herlighet, formaner til bønn for dens vel og beder selv om det, 1-9.
|
|
1
|
En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.
|
|
2
|
Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
|
|
3
|
Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,
|
|
4
|
hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!
|
|
5
|
For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.
|
|
6
|
Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!
|
|
7
|
Der være fred innen din voll, ro i dine saler!
|
|
8
|
For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!
|
|
9
|
For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 122
