| | Israel ser med lengsel op til Herren i håp om hans nådige hjelp, 1. 2; det beder om sådan hjelp mot sine overmodige fiender, som alt lenge har overøst det med forakt og spott, 3. 4.
|
|
1
|
En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!
|
|
2
|
Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.
|
|
3
|
Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;
|
|
4
|
rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 123
