| | David klager over at ugudelige fiender ved list og vold søker å styrte ham i fordervelse, og beder Herren, som han i denne sin nød tar sin tilflukt til, å gjøre deres onde råd til intet og utfri ham av deres hånd, 2-9. Han uttaler sin forvissning om at Herren skal straffe hans ondskapsfulle forfølgere med undergang og hjelpe de undertrykte rettferdige til deres rett, så de kan prise ham og glede sig i hans samfund, 10-14.
|
|
1
|
Til sangmesteren; en salme av David.
|
|
2
|
Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn,
|
|
3
|
som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig!
|
|
4
|
De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. Sela.
|
|
5
|
Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall!
|
|
6
|
Overmodige har lagt skjulte feller og rep for mig, de har utspent garn ved siden av veien, de har satt snarer for mig. Sela.
|
|
7
|
Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst!
|
|
8
|
Herren, Israels Gud, er min frelses styrke; du dekker mitt hode på rustningens dag.
|
|
9
|
Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. Sela.
|
|
10
|
Over deres hoder som omgir mig, skal den ulykke komme som deres leber volder.
|
|
11
|
Der skal rystes glør ut over dem; i ilden skal han styrte dem, i dype vann, så de ikke skal reise sig.
|
|
12
|
En munnkåt mann skal ikke bli stående i landet; den mann som gjør ugudelig vold, ham skal han jage med slag på slag.
|
|
13
|
Jeg vet at Herren gir den elendige rett, de fattige rettferdighet.
|
|
14
|
Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de opriktige skal bo for ditt åsyn.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 140
