| | Sangeren vil prise Herren alle sine dager og formaner Guds folk til ikke å stole på skrøpelige mennesker, hos hvem ingen hjelp er å finne, men på Herren, som er verdens allmektige skaper, de undertryktes rettferdige vern og alle forlattes og elendiges hjelper, 1-9; hans rike varer til evig tid, 10.
|
|
1
|
Halleluja! Min sjel, lov Herren!
|
|
2
|
Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.
|
|
3
|
Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!
|
|
4
|
Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.
|
|
5
|
Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,
|
|
6
|
som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,
|
|
7
|
som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,
|
|
8
|
Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,
|
|
9
|
Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.
|
|
10
|
Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 146
