| | Sangeren byder Israel å love Herren for den nåde og frelse han har gitt det, 1-4, og uttaler så sin faste forvissning om at det skal seire over sine hedenske fiender og straffe dem for hvad de har gjort imot det, 5-9.
|
|
1
|
Halleluja! Syng Herren en ny sang, hans pris i de frommes forsamling!
|
|
2
|
Israel glede sig i sin skaper, Sions barn fryde sig i sin konge!
|
|
3
|
De skal love hans navn med dans, lovsynge ham til pauke og citar.
|
|
4
|
For Herren har behag i sitt folk, han pryder de saktmodige med frelse.
|
|
5
|
De fromme skal fryde sig i herlighet, de skal juble på sitt leie.
|
|
6
|
Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd,
|
|
7
|
for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene,
|
|
8
|
for å binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernbånd,
|
|
9
|
for å fullbyrde foreskreven straffedom over dem. Dette er en ære for alle hans fromme. Halleluja!
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 149
