| | David priser Herren som den gode hyrde, som gir ham hvile, vederkveger, vokter og forsørger ham, 1-5, og uttaler sin forvissning om at han i hans samfund skal nyte den rikeste velsignelse alle sine levedager, 6.
|
|
1
|
En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.
|
|
2
|
Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.
|
|
3
|
Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
|
|
4
|
Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.
|
|
5
|
Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.
|
|
6
|
Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 23
