| | David beder Herren bønnhøre ham og hjelpe ham mot hans fiender, 2. Han formaner disse til ikke lenger å angripe ham, Herrens utkårede, 3. 4, til å være stille, tjene Herren i opriktighet og stole på ham, 5. 6. Selv stoler han på Herren, har en glede i ham som er større enn deres timelige glede, og er trygg i hans varetekt, 7-9.
|
|
1
|
Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David.
|
|
2
|
Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!
|
|
3
|
I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? Sela.
|
|
4
|
Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.
|
|
5
|
Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! Sela.
|
|
6
|
Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren!
|
|
7
|
Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre!
|
|
8
|
Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.
|
|
9
|
I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 4
