Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
King James Version (Engelsk)
Svensk Bibel av 1917
Dansk Bibel av 1933
Kapittel 7
| David beder Herren om redning fra sine forfølgere, 2. 3; han vidner om sin uskyldighet, 4-6, og opfordrer ham som verdens dommer til å dømme mellem dem og ham, 7-10; han håper at dette vil skje til hans frelse og hans fienders undergang, 11-14, ser i ånden hvorledes de rammes av gjengjeldelsen, 15-17, og priser Herren for hans rettferdighet, 18. |
|
| 1 |
En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord.
* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse. |
| 2 |
Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,
|
| 3 |
forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!
|
| 4 |
Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
|
| 5 |
dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,
|
| 6 |
så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela.
* d.e. sjel. |
| 7 |
Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.
|
| 8 |
Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!
|
| 9 |
Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!
|
| 10 |
La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.
|
| 11 |
Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.
|
| 12 |
Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.
|
| 13 |
Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig
* den ugudelige.
** Gud. |
| 14 |
og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.
|
| 15 |
Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.
* den ugudelige. |
| 16 |
En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.
|
| 17 |
Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
|
| 18 |
Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.
|
Kapittel 7