Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
King James Version (Engelsk)
Svensk Bibel av 1917
Dansk Bibel av 1933
Kapittel 73
| Asaf uttaler sin faste tro på at Gud er god imot sine, 1. Han bekjenner å ha vaklet i denne sin tro da han så de ugudeliges store lykke i verden, 2-12, mens han selv med all sin fromhet stadig var hjemsøkt av lidelser, 13. 14. Dette var ham en pinefull gåte, som han i stillhet grundet på, 15. 16, inntil den blev løst for ham da han fikk se at den ugudeliges lykke tar ende med forferdelse, 17-20. Han ser nu i sin tidligere tvil bare dårskap, og lover fra nu av å holde fast ved Gud, som ikke har latt ham falle, og som også i fremtiden skal lede ham og til sist opta ham i herlighet, 21-24. Han priser Gud som sitt eneste gode, som han enn ikke i døden vil slippe, idet de som forlater Gud, vil gå til grunne, mens han ved å holde sig nær til ham skal komme til å love og prise ham, 25-28. |
|
| 1 |
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
|
| 2 |
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
|
| 3 |
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
|
| 4 |
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
|
| 5 |
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
|
| 6 |
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
|
| 7 |
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
|
| 8 |
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
|
| 9 |
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
|
| 10 |
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*.
* d.e. de nyter stor lykke. |
| 11 |
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
|
| 12 |
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
|
| 13 |
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
|
| 14 |
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
|
| 15 |
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
* SLM 73, 13. 14. |
| 16 |
Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine
* SLM 73, 3-14. |
| 17 |
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
|
| 18 |
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
|
| 19 |
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
|
| 20 |
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
|
| 21 |
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
|
| 22 |
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
|
| 23 |
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
|
| 24 |
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
|
| 25 |
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
|
| 26 |
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
|
| 27 |
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*.
* d.e. i utroskap bryter pakten med dig. |
| 28 |
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
|
Kapittel 73