| | Salomos ordsprog er skrevet for å lede til visdom, 1-6. Herrens frykt er visdoms begynnelse, 7. Den unge skal høre og følge fars og mors formaning og advarsel og ikke samtykke når syndere lokker ham til å ta del i deres angrep på næstens liv og gods; deres forførelseskunster er altfor åpenlyse, og deres råd er onde og fører dem selv til undergang, 8-19. Visdommen, som taler åpenbart og lydelig til menneskene, formaner dårene til omvendelse og advarer dem mot å være ulydige mot dens formaninger; de vil ellers volde sin egen undergang og for sent søke å lyde visdommens røst. Derimot lover den de lydige vern mot alt ondt, 20, 33.
|
|
1
|
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
|
|
2
|
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
|
|
3
|
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
|
|
4
|
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
|
|
5
|
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
|
|
6
|
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
|
|
7
|
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
|
|
8
|
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
|
|
9
|
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
|
|
10
|
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
|
|
11
|
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
|
|
12
|
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven;
|
|
13
|
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
|
|
14
|
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
|
|
15
|
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
|
|
16
|
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
|
|
17
|
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
|
|
18
|
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
|
|
19
|
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
|
|
20
|
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
|
|
21
|
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
|
|
22
|
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
|
|
23
|
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
|
|
24
|
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
|
|
25
|
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
|
|
26
|
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
|
|
27
|
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
|
|
28
|
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
|
|
29
|
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
|
|
30
|
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
|
|
31
|
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
|
|
32
|
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
|
|
33
|
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 1
