Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
King James Version (Engelsk)
Svensk Bibel av 1917
Dansk Bibel av 1933
Kapittel 14
| Om vise og uforstandige kvinner, 1, opriktige og falske, 2. 14, dårlig og vis tale, 3. 7, arbeid, 4. 23, vidner, 5. 25, spottere, 6, klokskap og dårskap, 8. 15. 18, om opriktighet som vilkår for Guds velbehag, 9; om hjertet, 10. 13. 30, ugudelige og fromme, 11. 32, egne veier, 12, bråsinne og langmot, 16. 17. 29, de ondes ydmykelse, 19, armod og rikdom, 20. 23. 24. 31, forakt for andre, 21, onde og gode tanker, 22, Herrens frykt, 26. 27, kongens ære, 28, undertrykkelse av de fattige og medynk med dem, 31, visdom, 33, et folks ære og skam, 34, en konges tjenere, 35. |
|
| 1 |
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
|
| 2 |
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
|
| 3 |
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
|
| 4 |
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
|
| 5 |
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
|
| 6 |
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
|
| 7 |
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
|
| 8 |
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
|
| 9 |
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
|
| 10 |
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
|
| 11 |
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
|
| 12 |
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
|
| 13 |
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
|
| 14 |
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
|
| 15 |
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
|
| 16 |
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
|
| 17 |
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
|
| 18 |
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
|
| 19 |
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
|
| 20 |
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
|
| 21 |
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
|
| 22 |
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
|
| 23 |
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
|
| 24 |
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
|
| 25 |
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
|
| 26 |
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
|
| 27 |
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
|
| 28 |
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
|
| 29 |
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
|
| 30 |
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
|
| 31 |
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
|
| 32 |
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
|
| 33 |
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den* sig til kjenne.
* den visdom de har, d.e. deres dårskap. |
| 34 |
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
|
| 35 |
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
|
Kapittel 14