| | Om ro og trette, 1, en klok tjener, 2; Herren prøver hjertene, 3; om løgn, 4. 7, om å spotte fattige og ulykkelige, 5, barnebarn og fedre, 6, skrytende ord og taushet, 7. 27. 28, bestikkelsesgaver, 8. 23, å skjule overtredelse, 9; om straff, 10. 26; de onde går det ille, 11; om dårer, 12. 16. 21; å gjengjelde godt med ondt, 13; om trette, 14. 19, urettferdig dom og straff, 15. 26, venner, 17; å gå i borgen, 18; om stolthet, 19, falskt hjerte og tunge, 20, hjertets glede og sorg, 22, den vises og dårens adferd, 24, en uforstandig sønn, 25.
|
|
1
|
Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
|
|
2
|
En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
|
|
3
|
Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
|
|
4
|
Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
|
|
5
|
Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
|
|
6
|
De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
|
|
7
|
Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
|
|
8
|
Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
|
|
9
|
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
|
|
10
|
Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
|
|
11
|
En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
|
|
12
|
Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
|
|
13
|
Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
|
|
14
|
Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
|
|
15
|
Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
|
|
16
|
Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
|
|
17
|
En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
|
|
18
|
Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
|
|
19
|
Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
|
|
20
|
Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
|
|
21
|
Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
|
|
22
|
Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
|
|
23
|
Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
|
|
24
|
Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
|
|
25
|
En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
|
|
26
|
Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
|
|
27
|
Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
|
|
28
|
Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 17
