| | Vi skal gi akt på visdommen, 1-2, og vokte oss for hor, 3-14, søke vår glede i trofast kjærlighet til vår ektefelle, idet vi kommer i hu at Gud ser alle ting og lar de ugudelige omkomme i sine synder, 15-23.
|
|
1
|
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
|
|
2
|
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
|
|
3
|
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
|
|
4
|
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
|
|
5
|
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.
|
|
6
|
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
|
|
7
|
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
|
|
8
|
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
|
|
9
|
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
|
|
10
|
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
|
|
11
|
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
|
|
12
|
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
|
|
13
|
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
|
|
14
|
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
|
|
15
|
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
|
|
16
|
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
|
|
17
|
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
|
|
18
|
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
|
|
19
|
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
|
|
20
|
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
|
|
21
|
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
|
|
22
|
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
|
|
23
|
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 5
