| | Bruden (den israelittiske menighet) lenges efter sin himmelske brudgom (Messias), 2-4. Hun taler om den tilstand som hun ved sine trengsler er kommet i, og om sin hjertelige åttrå efter å finne sin brudgom, 5-7. Brudgommen sier henne hvor han er å finne, og lover henne herlige smykker, 8-11. Hun vidner om hvilken dyr skatt hun har i ham, 12-14. Han priser henne, 15, hun ham igjen, 16. 17.
|
|
1
|
Høisangen av Salomo.
|
|
2
|
Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
|
|
3
|
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
|
|
4
|
Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
|
|
5
|
Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
|
|
6
|
Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
|
|
7
|
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
|
|
8
|
Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
|
|
9
|
Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
|
|
10
|
Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
|
|
11
|
Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
|
|
12
|
Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
|
|
13
|
Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
|
|
14
|
Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
|
|
15
|
Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
|
|
16
|
Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
|
|
17
|
Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
|