Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
King James Version (Engelsk)
Svensk Bibel av 1917
Dansk Bibel av 1933
Kapittel 32
| Profeten spår at det efter verdensrikets fall skal bli en lykkelig fremtid under en rettferdig konge, en spådom som har sin fullkomne opfyllelse i Messias og hans rike, 1. 2. Da skal Israels forherdelse ophøre, 3. 4, og menneskene ikke lenger dømmes efter stand og formue, men efter sinnelag og vesen, 5-8. Først, og det innen kort tid, skal det visstnok komme en svær ødeleggelse over det trygge folk 9-14; men derefter skal den Hellige Ånd bli utgytt over det, og rettferdighet og evig fred råde i landet, mens verdensrikets hær skal falle og dets hovedstad bli dypt ydmyket, 15-20. |
|
| 1 |
Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
|
| 2 |
og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
|
| 3 |
Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
|
| 4 |
de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
|
| 5 |
Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
|
| 6 |
For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
|
| 7 |
Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
|
| 8 |
Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
|
| 9 |
I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
|
| 10 |
Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
|
| 11 |
Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
|
| 12 |
De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
|
| 13 |
På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
|
| 14 |
For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
* Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3. NEH 3, 26 fg. |
| 15 |
inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
|
| 16 |
Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
|
| 17 |
Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
|
| 18 |
Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
|
| 19 |
Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
* fiendens veldige hær. |
| 20 |
Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
|
Kapittel 32