| | Esekiel, en prest som levde i Kaldea ved elven Kebar (Kaboras) blandt de jøder som var bortført sammen med kong Jojakin (Jekonja), ser Herrens herlighet i en stor, av ildglans gjennemstrålt sky, som en stormvind driver frem fra nord, 1-4. Han ser og skildrer fire livsvesener (kjeruber), 5-14, og fire hjul ved siden av dem, 15-21, over dem en hvelving og ovenover den en trone, hvor Herren sitter i menneskelig skikkelse, og hvorfra profeten hører en talendes røst, 22-28.
|
|
1
|
Det skjedde i det trettiende år, i den fjerde måned, på den femte dag i måneden, mens jeg var blandt de bortførte ved elven Kebar, at himmelen åpnedes, og jeg så syner fra Gud.
|
|
2
|
På den femte dag i måneden - det var det femte år efterat kong Jojakin var blitt bortført -
|
|
3
|
da kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd kom der over ham.
|
|
4
|
Og jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med stadig luende ild; en strålende glans omgav den, og midt i den, midt i ilden, viste det sig noget som så ut som blankt metall.
|
|
5
|
Og midt i den viste det sig noget som lignet fire livsvesener, som så således ut: De hadde et menneskes skikkelse,
|
|
6
|
og hvert av dem hadde fire ansikter og hvert av dem fire vinger.
|
|
7
|
Deres ben var rette, og deres fotblad var som kloven på en kalv, og de blinket likesom skinnende kobber.
|
|
8
|
Og de hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger.
|
|
9
|
Deres vinger rørte ved hverandre; de vendte sig ikke når de gikk; hvert av dem gikk rett frem.
|
|
10
|
Og deres ansikt lignet et menneskeansikt, og løveansikt hadde de alle fire på høire side, og okseansikt hadde de alle fire på venstre side, og ørneansikt hadde de også alle fire.
|
|
11
|
Således var deres ansikter. Og deres vinger stod ut fra hverandre oventil; hvert av dem hadde to vinger som rørte ved det andre, og to som dekket deres legemer.
|
|
12
|
Og hvert av dem gikk rett frem; dit hvor ånden vilde gå, gikk de; de vendte sig ikke når de gikk.
|
|
13
|
Og livsvesenenes utseende var likt glør, som brente likesom bluss; ilden fór om imellem livsvesenene, og den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden.
|
|
14
|
Og livsvesenene fór frem og tilbake likesom lynglimt.
|
|
15
|
Og jeg så livsvesenene, og se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene, og de vendte ut mot fire sider.
|
|
16
|
Hjulene så ut som om de var gjort av noget som lignet krysolitt, og alle fire var lik hverandre, og det så ut som om de var gjort således at det ene hjul var inne i det andre.
|
|
17
|
Til alle fire sider gikk de når de gikk; de vendte sig ikke når de gikk.
|
|
18
|
Hjulringene var høie og fryktelige, og de var fulle av øine rundt omkring på alle de fire hjul.
|
|
19
|
Og når livsvesenene gikk, så gikk hjulene ved siden av dem, og når livsvesenene hevet sig op fra jorden, så hevet også hjulene sig.
|
|
20
|
Hvor ånden vilde gå, gikk de, nettop dit hvor ånden vilde gå; og hjulene hevet sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.
|
|
21
|
Når livsvesenene gikk, så gikk også de, og når de stod, så stod også de, og når de hevet sig op fra jorden, så hevet hjulene sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.
|
|
22
|
Og over livsvesenenes hoder var det noget som lignet en hvelving, som blendende krystall å se til, utspent ovenover deres hoder.
|
|
23
|
Og under hvelvingen stod deres vinger rett ut, så de rørte ved hverandre; hvert av dem hadde på begge sider to vinger som dekket deres legemer.
|
|
24
|
Og når de gikk, hørte jeg lyden av deres vinger; det var som lyden av store vann, som den Allmektiges røst, et bulder som bulderet av en leir; når de stod, senket de sine vinger.
|
|
25
|
Og det lød en røst ovenover hvelvingen som var over deres hode; når de stod, senket de sine vinger.
|
|
26
|
Og ovenover hvelvingen som var over deres hode, var det noget som så ut til å være av safirsten, og som lignet en trone, og ovenpå det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til.
|
|
27
|
Og jeg så noget som lignet blankt metall, å se til som ild, med en ring av lys omkring fra der hvor hans lender syntes å være, og opover. Og fra der hvor hans lender syntes å være, og nedover så jeg noget som så ut som ild, og den var omgitt av en strålende glans;
|
|
28
|
likesom synet av buen i skyen på en regndag, således var synet av glansen rundt omkring. Således så Herrens herlighet ut, slik som den viste sig for mig. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt og hørte røsten av en som talte.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 1
