Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
King James Version (Engelsk)
Svensk Bibel av 1917
Dansk Bibel av 1933
Kapittel 1
| Joel forkynner at svære, alt fortærende gresshoppesvermer, et billede på alt ødeleggende fiender, skal komme og føre en hittil uhørt ødeleggelse over landet, 1-7. Han formaner folket til å sørge og klage, 8-12, og i faste og bot vende sig til Herren, 13-18. Han roper selv til Herren om frelse fra ødeleggelsen, 19. 20. |
|
| 1 |
Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:
|
| 2 |
Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?
|
| 3 |
I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.
|
| 4 |
Hvad gnageren* har levnet, har vrimleren* ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren* ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren* ett.
* forskjellige navn på gresshopper. |
| 5 |
Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.
|
| 6 |
For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.
|
| 7 |
Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.
|
| 8 |
Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!
|
| 9 |
Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
|
| 10 |
Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.
|
| 11 |
Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.
|
| 12 |
Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.
|
| 13 |
Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.
|
| 14 |
Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!
|
| 15 |
Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
|
| 16 |
Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?
|
| 17 |
Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.
|
| 18 |
Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.
|
| 19 |
Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.
|
| 20 |
Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
|
Kapittel 1