| | Jesus vidner for Johannes' disipler om sig selv, 1-6, og for folket om Johannes, 7-15; han laster folkets vantro, 16-19, roper ve over de ubotferdige byer, 20-24, priser sin Fader og innbyr til sig alle som strever og lider, 25-30.
|
|
1
|
Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer.
|
|
2
|
Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham:
|
|
3
|
Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
|
|
4
|
Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser:
|
|
5
|
blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;
|
|
6
|
og salig er den som ikke tar anstøt av mig.
|
|
7
|
Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?
|
|
8
|
Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus.
|
|
9
|
Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.
|
|
10
|
Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.
|
|
11
|
Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.
|
|
12
|
Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig.
|
|
13
|
For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes,
|
|
14
|
og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme.
|
|
15
|
Den som har ører, han høre!
|
|
16
|
Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre:
|
|
17
|
Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.
|
|
18
|
For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt.
|
|
19
|
Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.
|
|
20
|
Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig:
|
|
21
|
Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske.
|
|
22
|
Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder.
|
|
23
|
Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag.
|
|
24
|
Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder.
|
|
25
|
På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige;
|
|
26
|
ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
|
|
27
|
Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
|
|
28
|
Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!
|
|
29
|
Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.
|
|
30
|
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 11
