| | Lignelsen om arbeiderne i vingården, 1-16. Jesus forutsier for tredje gang sin lidelse, død og opstandelse, 17-19, refser Sebedeus' sønner og formaner til ydmykhet, 20-28; helbreder to blinde ved Jeriko, 29-34.
|
|
1
|
For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
|
|
2
|
Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
|
|
3
|
Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
|
|
4
|
og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
|
|
5
|
Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
|
|
6
|
Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
|
|
7
|
De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
|
|
8
|
Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
|
|
9
|
Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
|
|
10
|
Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
|
|
11
|
Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
|
|
12
|
Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
|
|
13
|
Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
|
|
14
|
Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
|
|
15
|
Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
|
|
16
|
Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
|
|
17
|
Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
|
|
18
|
Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
|
|
19
|
og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
|
|
20
|
Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
|
|
21
|
Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
|
|
22
|
Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
|
|
23
|
Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
|
|
24
|
Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
|
|
25
|
Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
|
|
26
|
Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
|
|
27
|
og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
|
|
28
|
likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
|
|
29
|
Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
|
|
30
|
Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
|
|
31
|
Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
|
|
32
|
Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
|
|
33
|
De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
|
|
34
|
Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 20
