| | Jesus holder sitt inntog i Jerusalem, 1-11, renser templet, 12-17, forbanner det ufruktbare fikentre, 18-22, spørres om sin myndighet, 23-27, fremsetter lignelsene om de to sønner, 28-32, og om vingårdsmennene, 33-44. Yppersteprestene og fariseerne søker å gripe ham, 45. 46.
|
|
1
|
Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:
|
|
2
|
Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!
|
|
3
|
Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.
|
|
4
|
Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:
|
|
5
|
Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.
|
|
6
|
Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;
|
|
7
|
de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.
|
|
8
|
Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,
|
|
9
|
og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!
|
|
10
|
Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?
|
|
11
|
Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
|
|
12
|
Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
|
|
13
|
og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.
|
|
14
|
Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.
|
|
15
|
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:
|
|
16
|
Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?
|
|
17
|
Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.
|
|
18
|
Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,
|
|
19
|
og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet.
|
|
20
|
Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?
|
|
21
|
Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;
|
|
22
|
og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.
|
|
23
|
Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?
|
|
24
|
Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
|
|
25
|
Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?
|
|
26
|
Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.
|
|
27
|
De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
|
|
28
|
Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!
|
|
29
|
Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.
|
|
30
|
Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.
|
|
31
|
Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.
|
|
32
|
For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.
|
|
33
|
Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
|
|
34
|
Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;
|
|
35
|
og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.
|
|
36
|
Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.
|
|
37
|
Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.
|
|
38
|
Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!
|
|
39
|
Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.
|
|
40
|
Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?
|
|
41
|
De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.
|
|
42
|
Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
|
|
43
|
Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.
|
|
44
|
Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
|
|
45
|
Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.
|
|
46
|
Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 21
