| | Fortsettelse av bergprekenen. De som vil være andres veiledere, må vokte sig for dømmesyke og overmot og for å la Guds ord bli ringeaktet, 1-6. Kraften til å fyldestgjøre det som kreves av gudsrikets borgere, vinnes ved bønnen, 7-11. Lovens sum er kjærlighet til næsten, 12. Formaning til alvorlig streben efter å gå inn i Guds rike, 13. 14, advarsel mot dem som ved falsk lære hindrer andre fra å gå inn i dette rike, 15-20, og mot den falske mening at munnens bekjennelse er nok til å komme der inn, 21-23. Alene den som ikke bare hører Jesu ord, men gjør efter det, skal bli stående i dommen, 24-27. Bergprekenens inntrykk på folket, 28. 29.
|
|
1
|
Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,
|
|
2
|
og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
|
|
3
|
Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
|
|
4
|
Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!
|
|
5
|
Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!
|
|
6
|
Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.
|
|
7
|
Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!
|
|
8
|
For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.
|
|
9
|
Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,
|
|
10
|
eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?
|
|
11
|
Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!
|
|
12
|
Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.
|
|
13
|
Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;
|
|
14
|
for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.
|
|
15
|
Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!
|
|
16
|
Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?
|
|
17
|
Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.
|
|
18
|
Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.
|
|
19
|
Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
|
|
20
|
Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.
|
|
21
|
Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.
|
|
22
|
Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?
|
|
23
|
Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!
|
|
24
|
Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;
|
|
25
|
og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.
|
|
26
|
Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;
|
|
27
|
og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!
|
|
28
|
Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;
|
|
29
|
for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
|