| | Paulus kommer til Korint og forkynner evangeliet der; jødene forsmår hans vidnesbyrd, og Paulus vender sig til hedningene. Herren tilskynder ham til frimodig virksomhet; han blir her i et år og seks måneder, 1-17. Derefter vender han tilbake til Antiokia og fullender således sin annen misjonsferd, 18-22. Nogen tid efter gir han sig ut på en ny ferd, til Galatia og Frygia, 23. Apollos lærer i Efesus, rettledes videre av Akvilas og Priskilla, drar til Akaia, 24-28.
|
|
1
|
Derefter drog han fra Aten og kom til Korint.
|
|
2
|
Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,
|
|
3
|
og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.
|
|
4
|
Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.
|
|
5
|
Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.
|
|
6
|
Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene.
|
|
7
|
Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen.
|
|
8
|
Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.
|
|
9
|
Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
|
|
10
|
Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by.
|
|
11
|
Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem.
|
|
12
|
Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:
|
|
13
|
Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder.
|
|
14
|
Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder;
|
|
15
|
men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være.
|
|
16
|
Og han drev dem bort fra domstolen.
|
|
17
|
Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.
|
|
18
|
Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.
|
|
19
|
Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene.
|
|
20
|
Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke,
|
|
21
|
men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus
|
|
22
|
og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia.
|
|
23
|
Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene.
|
|
24
|
Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene.
|
|
25
|
Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.
|
|
26
|
Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.
|
|
27
|
Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende;
|
|
28
|
for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 18
